Senere denne måneden vil etterforskningsdommeren søke om godkjenning til å bruke data fra to amerikanske DNA-selskaper, GEDMatch og FamilyTreeDNA. Han er pilot. De pårørende i utvalgte uoppklarte saker er varslet om planene, så vidt de kjenner til.

Ifølge aktor kan såkalt slektsforskning ved bruk av private slektsdatabaser tilby en løsning dersom alle tilgjengelige etterforskningsmidler ikke har ført til et gjennombrudd. Dette er saker hvor det er tilnærmet sikkert at DNA til gjerningsmannen eller ukjent dødsoffer for en forbrytelse er tilgjengelig, men hvor det ikke er funnet enighet i DNA-databasene som rettsvesenet nå kan støtte seg på.

Ved å sammenligne DNA fra den ukjente personen eller sporet til den ukjente gjerningsmannen med DNA-profilene til enkeltpersoner i en privat slektsdatabase, kan (fjerne) slektninger komme inn i bildet. Deretter kan slektsforskning brukes til å fastslå identiteten til det mistenkte eller ukjente offeret.

Siden 2018 har bruken av private slektsdatabaser i USA ført til løsning av 550 kalde tilfeller, noen av dem tiår gamle. For eksempel ble «Golden State-morderen», Joseph James DeAngelo, en mann som begikk minst 13 drap og 51 voldtekter mellom 1974 og 1986. De første suksessene ble også oppnådd i andre land. For eksempel ble en dobbeltdrapssak fra 2004 oppklart i Sverige og en drapssak fra 1999 ble nylig oppklart i Norge.

Bruk av private databaser er et sensitivt tema, fordi brukere frivillig donerer sitt DNA for å finne familie, for eksempel, men ikke for å løse drap. Hos de to involverte amerikanske selskapene kan brukere imidlertid eksplisitt angi om deres profiler kan brukes til politietterforskning.

Personer som ikke har gitt tillatelse til dette vil bli ekskludert fra piloten, ifølge OM og Nederland Forensic Institute (NFI). Ifølge aktor inneholder de to databasene som skal brukes rundt 1,8 millioner profiler av personer som ikke har noe imot bruken av deres DNA til politietterforskning.

Siden forfedrene til mange amerikanske innbyggere er fra Europa, kan fjerne slektninger til ukjente mistenkte eller ofre også finnes i amerikanske databaser i nederlandske straffesaker. I tillegg bruker flere og flere nederlendere denne typen DNA-databaser til slektstreforskning.

Det er ettertrykkelig et etterforskningsmiddel, ifølge statsadvokaten, og ikke et bevismiddel. Hvis en mistenkt blir funnet ved hjelp av denne metoden, vil det fortsatt være nødvendig med regelmessige DNA-testing for å se om gjerningspersonen som ble funnet på åstedet, for eksempel, faktisk stemmer overens med den mistenkte.

Mirjam Warnaar, nasjonal forensisk etterforskningsoffiser, forklarer at alt handler om tålmodighet. «Hvis letingen kan finne sted og resultere i treff med (fjerne) slektninger, er det fortsatt en lang søkeprosess igjen. Stiene til slektstreet må følges, for å komme frem til personen som kan være gjerningsmannen eller det ukjente offeret.

Warnaar håper denne piloten til slutt vil gi et gjennombrudd i minst ett av de utvalgte kalde tilfellene. – Det ville vært et flott resultat. Og det gir oss et innblikk i hvordan vi ønsker og kan bruke denne etterforskningsmetoden i Nederland i fremtiden.»

Sjekk ut våre nyhetsvideoer i spillelisten nedenfor: