I 2022 og 2023 vil nederlenderne totalt miste rundt 4 % av kjøpekraften. Dette skyldes blant annet dyr energi og dagligvarer. Høye priser kan også føre til betalingsproblemer for rundt 430 000 husstander.
Kjøpekraften går ikke bare ned på grunn av høye priser, men også fordi lønningene bare stiger delvis, ifølge Central Planbureau (CPB). Det er nylig avtalt betydelige lønnsøkninger i mange tariffavtaler, men disse kan ikke fullt ut dekke de høyere kostnadene.
En annen faktor er at et pristak trer i kraft 1. januar. Toalettet betaler derfor deler av strømregningen og dette begrenser noe tap av kjøpekraft.
«Regjeringen kjøpte tid med støttetiltak, men må nå tenke raskt på en exit-strategi fra 2023», advarer CPB-direktør Pieter Hasekamp. «Vi blir nødt til å ta hensyn til de strukturelt høyere energiprisene. Et strukturelt problem krever strukturelle løsninger, det gjør ikke dagens pristak.» Hasekamp tenker på høyere lønn, energisparing og bistand kun for lave inntekter.
Inflasjonen neste år rundt 3,5 %.
CPB har kartlagt mulige konsekvenser for kjøpekraft ved hjelp av fire scenarier. Gassprisutviklingen er sentral i dette. I referansebanen, med en gasspris på 128 euro per megawattime, blir inflasjonen 3,5 prosent neste år. Uten pristaket ville inflasjonen vært 6 %.
I verste fall, med en gjennomsnittlig gasspris på 178 euro per megawattime og en hard vinter, vil inflasjonen stige med 0,2 prosentpoeng. Kjøpekraften vil synke enda raskere enn i referansebanen. Det ventes derfor en ytterligere nedgang på 0,2 prosentpoeng.
Plankontoret gjennomførte også en stresstest for å se hvor mange familier som kan få betalingsproblemer på grunn av høye gasspriser. Hvis disse prisene forblir som i dag, kan rundt 430 000 husstander finne det vanskelig å betale sine månedlige regninger. Omtrent halvparten av dem er i arbeid, resten er pensjonister eller pensjonister. Høyere gasspriser og en hard vinter kan sette opptil 500 000 familier i vanskeligheter.
Maksprisen koster mer enn 8 milliarder euro
Det offentlige underskuddet vil stige til rundt 3 milliarder euro neste år. Dette skyldes blant annet ulike støttetiltak, blant annet pristaket.
Det taket vil trolig koste staten 8,4 milliarder euro. Får vi en hard vinter med høye gasspriser, vil regningen stige til 13 milliarder euro.
«Lidenskapelig zombie-aficionado. Hardcore internett-fan. Reiseguru. Generell advokat for sosiale medier.»
