I det siste (krigs)året har EU og dens medlemsland allerede tatt mange ruter som inntil nylig ikke en gang var synlige på Brussel-ruteplanleggeren. Medlemslandene står nå ved et nytt ukjent veiskille. Bør EU som et kollektiv kjøpe ammunisjon til Ukraina, slik det kjøpte koronavaksiner for noen år siden, også som et kollektiv?

EUs forsvarsministre vil snakke om det under to dager med uformelle konsultasjoner i Stockholm, tirsdag og onsdag. Behovet på ukrainsk side er stort: ​​Kiev har tryglet EU om en kvart million artillerigranater i måneden for å gi en viss motstand til den invaderende russiske hæren. Den har mye større ammunisjonslagre. – Russland skyter flere haubitser om dagen enn Europa som helhet kan produsere på en måned, sa Kusti Salm, fast sekretær for det estiske forsvarsdepartementet, til nyhetssiden. Politikk.

På tilbudssiden er våpen- og ammunisjonsprodusenter som ikke kan produsere effektivt hvis de mottar separate bestillinger fra dusinvis av enkeltland. Som med vaksiner mot koronavirus, vil en felles EU-ordre for ammunisjon gi bedre, raskere og billigere resultater. Men det er et godt skritt. Ikke engang NATO forsyner Ukraina med våpen. De enkelte medlemslandene gjør dette på eget initiativ.

Støtte til Ukraina

Estland er det mest berørte landet av alle EU-land. EU foreslo i forrige måned å frigi 4 milliarder euro for kjøp av én million runder med ammunisjon, som skal leveres til Ukraina innen seks måneder.

Lederen for EUs utenrikspolitikk, Josep Borrell, foreslo da en mer beskjeden, etter hans mening mer realistisk plan på ikke 4, men 1 milliard euro. De pengene bør komme fra et fond som allerede har finansiert mange våpenleveranser fra Europa det siste året, den såkalte European Peace Facility.

Videre kan tredjeland også delta i felles anskaffelser. Sekund Politikk Dette har Norge hevet fingeren på, og Canada også. Det er tvil om det siste innen EU. Uansett ankom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen den kanadiske hovedstaden Ottawa tirsdag, blant annet for konsultasjoner om bistand til Ukraina.

Andre tyskproduserte stridsvogner

Innenfor EU er det tolv selskaper som produserer de nødvendige 155 mm skallene. Lignende virksomheter finnes også i Norge og Storbritannia. Sør-Korea har store lagre, men EU kvier seg for å be om hjelp fra den retningen.

Til å begynne med bør det ideelt sett være enighet innen EU om felles anskaffelse av ammunisjon. Dette er på ingen måte garantert. Ikke-NATO-medlemmer Irland og Østerrike er ikke begeistret. Ungarn er heller ikke for våpen- eller ammunisjonsforsyninger betalt av et EU-fond.

EUs forsvarsministre klarte fortsatt ikke å komme til enighet i Stockholm tirsdag. De skal snakke om det på onsdag. I mellomtiden kunngjorde den polske ministeren Mariusz Blaszczak at hans land ville sende 10 flere tyskproduserte Leopard-2-stridsvogner til Ukraina denne uken, i tillegg til de fire som allerede er i det beleirede nabolandet.

Les også:
tanker? Jagerfly? For Ukraina er mangelen på ammunisjon mer presserende

Vestlige land frykter at den ukrainske styrken mot den russiske invasjonsstyrken er raskt på vei ned på grunn av mangel på granater og granater.