I 2021 kunngjorde ChristenUnie, SP, PvdA og GroenLinks International Corporate Social Responsibility Act. Store selskaper, for eksempel med mer enn 250 ansatte og en omsetning på mer enn 40 millioner euro, er juridisk forpliktet til å påta seg samfunnsansvar, også i utlandet . Ellers truer de med bøter.

Tvangsarbeid, miljøforurensning og barnearbeid er forbudt. Nederlandske selskaper er skyldige i overgrep i andre land, inkludert selskapene de gjør forretninger med. Dersom administratorene ikke melder fra om overgrepene, kan straffeforfølgning finne sted i ekstreme tilfeller. D66 og Volt har nå sluttet seg til underskriverne.

Regjeringen sier nei

I forrige uke hadde ministrene Schreinemacher (utenrikshandel) og Adriaansens (økonomi) møte med forfatterne av lovforslaget, parlamentarikere fra ulike partier. Kabinettet vil ikke gjennomføre initiativloven i sin nåværende form, var beskjeden fra de ansvarlige statsrådene.

Allerede før det er klart om lovforslaget får flertall, reagerer regjeringen negativt, selv om initiativproposisjonen også kommer fra to regjeringspartier. De involverte parlamentsmedlemmene var angivelig ikke fornøyde da de hørte de dårlige nyhetene.

Utenriks- og handelsdepartementene bekrefter diskusjonen og beskjeden om at regjeringen ikke forholder seg til initiativloven. – Hvis vi lager avtaler, må de være like for alle EU-land. Med det aktuelle forslaget er vi fortsatt ikke sikre på at vi ikke vil gjøre reglene strengere her enn i nabolandene, sier statsråd Schreinemacher i en begrunnelse.

«Det regjeringen ikke ønsker er at næringslivet vårt skal falle bak konkurrenter på tvers av grensen og ellers i EU. Videre ønsker ikke regjeringen at selskaper skal være ansvarlige for saker de ikke har innflytelse over, som for eksempel prosessen med produksjon hos leverandørene, sier statsråd Adriaansens.

Angst blant gründere

Lovforslaget skapte uro mellom store selskaper og arbeidsgiverorganisasjonen VNO-NCW. Arbeidsgiverlobbyen mener loven bygger på «vage standarder». For selskaper er det fare for «tunge bøter» og «straffesaker for bedrifter og direktører personlig».

Boskalis, et av de største mudringsselskapene i verden med en omsetning på nesten 3 milliarder euro, har truet med å forlate Nederland etter 110 år. – Når som helst kan det vurderes i retten om vi har lov til å gjennomføre et prosjekt, og derfor kan vi se på menneskerettigheter eller CO2-utslipp eller naturvern, sier Boskalis-sjef Berdowski til Radio 1.

Diskusjon om bedriftsklima

Tautrekkingen om den kontroversielle loven er en del av en bredere diskurs om gründere og store selskaper. Folk har lenge klaget på forretningsklimaet i Nederland. Flere store selskaper flytter sin virksomhet til utlandet. Shell har siden flyttet til London. Unilever og DSM er også borte.

En diskusjon om mulig europeisk støtte til næringslivet har allerede ført til et sammenstøt i kabinettet mellom statsminister Rutte og visestatsminister Kaag, meldte RTL Nyheter for to uker siden. I morgen blir det debatt i Representantenes hus om næringsklimaet i Nederland.

Respons fra presentatørene

ChristenUnie, GroenLinks og D66 har siden svart på problemet. «Som underskrivere er vi overbevist om viktigheten av lovverket for å bekjempe barnearbeid og utnyttelse og for å fremme bærekraftig handel i utlandet,» sier partene. «Vi er i samtaler med ministrene, som pågår. Ingen konklusjoner har ennå kommet».