– Vi tar sikte på enstemmig enighet i parlamentet om dette, sa statsminister Jonas Gahr Stoere i Arbeiderpartiet på en pressekonferanse etter et møte med norske opposisjonsledere.

Det nordiske landet har sett statsinntektene skyte i været etter Russlands invasjon av Ukraina, mens prisen på gass solgt i Europa skjøt i været i fjor.

Stoere, som har møtt kritikk fra noen land og deler av den innenlandske opposisjonen for angivelig å ha hatt indirekte fordel av krigen, kunngjorde en plan på slutten av 2022 for å gi flerårig bistand til Ukraina, uten å si hvor mye.

Innen 2023 vil halvparten av bistanden gå til militære behov og resten til humanitære behov, selv om denne fordelingen kan endre seg i de kommende årene, sa han.

Norge forventes også å gi ytterligere 5 milliarder kroner i år til fattige land som lider av stigende matvarepriser i etterkant av krigen i Ukraina, sa Stoere.

Stoeres minoritetsregjering må søke parlamentarisk godkjenning for fondene, som vil øke den årlige bruken av Norges suverene formuesfond, verdens største med eiendeler på nesten 1,4 billioner dollar.

Det største opposisjonspartiet Høyre sa at de forventer å støtte planen, som gjenstår å forhandle om i de kommende ukene.

I 2022 ble Norge den største gassleverandøren i Europa på grunn av nedgang i russisk gassstrøm. Norge er også den nest største oljeprodusenten i Europa etter Russland.

Tilførsler til det norske aktivafondet fra statlige oljeinntekter steg til 1,1 billioner kroner eller 108 milliarder dollar i fjor, nesten tre ganger den forrige rekorden, satt i 2008.

($1 = 10,2835 norske kroner)