Inspirert av klassiske alfabeter, som det romerske alfabetet, skapte de germanske folkene sine egne skrivefigurer, runene.

Runer er den eldste skriftformen i Skandinavia, og runer er kjent for å ha vært i kontinuerlig bruk fra begynnelsen av våre beretninger, gjennom vikingtiden (slutten av 700-tallet til ca. 1100) og inn i senmiddelalderen. De har vært brukt i lang tid på Island og den svenske øya Gotland, men runer ble også brukt enkelte steder i det indre av Sverige frem til 1800-tallet.

Tusenvis av steiner med runeinnskrifter fra vikingtiden er funnet i Skandinavia, men det er lite bevis på runer fra tidligere tid. Til sammen er det bare funnet rundt 30 runesteiner i Norge, som antas å stamme fra romersk jernalder og den såkalte folkevandringstiden (opp til rundt 550 e.Kr.). Disse steinene er imidlertid ikke funnet i sin opprinnelige arkeologiske kontekst og har derfor ikke blitt nøyaktig datert.

Det endret seg da arkeologer fra Universitetet i Oslos Kulturhistorisk museum (KHM) gravde ut en kirkegård på Østlandet. Det arkeologiske stedet heter Svingerud og ligger ved Tyrifjorden, beryktet for øya Utøya der den høyreekstreme terroristen Anders Breivik begikk en massakre i 2011.

I Svingerud fant arkeologer en runestein i en grav med menneskelige levninger og gravgods høsten 2021. De holdt funnet hemmelig i over ett år inntil graven ble datert med sikkerhet. Karbondatering viste at graven – og dermed steinen – stammer fra årene 1-250 e.Kr.

Dette gjør Svingerudsteinen, Svingerudsteinen som funnet ble kalt, til den eneste runesteinen som er funnet i en arkeologisk kontekst som kan dateres til før år 300 e.Kr.. Innskriften gir ny innsikt i utviklingen og bruken av runeskriving i jernets tidlige alder, og funnet. har fått forskere til å lure på om andre runesteiner kan være eldre enn tidligere antatt. Til nå trodde eksperter at runesteinene først dukket opp i årene 300-400 e.Kr.