Norge henter en stor del av sine inntekter fra salg av olje og gass, en virksomhet man vet er begrenset. Derfor har landet siden 1996 besluttet å sette av en del av den inntekten i et fond. Dette kan så brukes til å finansiere omstillingen av økonomien. Det gir også muligheten til å legge igjen noe til fremtidige generasjoner.

Det norske statsformuesfondet forvaltes av Norges Bank, Norges sentralbank og hadde ved utgangen av fjoråret 1.150 milliarder euro. Det handlet om pengene som ble spart og inntektene fra investeringene som ble gjort med dem.

Fondet investerer for tiden sine aktiva over hele verden i over 9 000 aksjer (69,8 % av aktiva) og obligasjoner (27,5 %). De investerer også delvis i eiendom (2,7 %) og i infrastruktur for fornybar energi (0,1 %).

På slutten av fjoråret inkluderte fondets portefølje også nærmere 50 aksjer notert på Brussel-børsen. Den største «belgiske» eierandelen var i AB InBev. Det sto for rundt 820 millioner euro. Relativt sett hadde den de største eierandelene i Umicore (5,32 % av selskapets kapital) og Bekaert (3,14 %).

Denne tilnærmingen gjorde at fondet ikke var immun mot den alvorlige nedgangen i det globale finansmarkedet i 2022. Det tapte 15,3 % på aksjene og 12,1 % på obligasjonene. Det er imidlertid høyst uvanlig at investorer taper stort i begge kategorier samtidig. På den annen side ble det gitt positive bidrag fra eiendomssektoren (+0,1 %) og infrastruktur for fornybar energi (+5,1 %).

Samlet sett hadde det statlige fondet et tap på cirka 152 milliarder euro. Omtrent 14 % av strømmen gikk tapt. Til tross for det store tapet klarte forvalteren fortsatt sin referanseindeks basert på en rekke aksjeindekser, som det norske finansdepartementet sammenligner deres resultater med, med om lag 0,88 %.

I mellomtiden, takket være fremgangen i aksjemarkedene siden nyttårsaften, har fondets verdi igjen steget til rundt 1.335 milliarder euro.