Udo: «Øynene våre møttes og vi valgte hverandre»

«Jeg var 24 og var på utkikk etter eventyr. Som soldat var jeg stasjonert på Curaçao i et år, og da kunne jeg virkelig ikke venne meg til det i Nederland. Barndommen min var turbulent og Amsterdam-West var ikke et rolig nabolag hvor det Jeg ville tilbake, jeg følte meg innelukket i Nederland og jeg ønsket å reise verden rundt på leting etter plass og natur.

Jeg gikk på yoga rundt den tiden og læreren fanget øynene mine, men siden tankene mine allerede var opptatt med å dra, hadde jeg ikke et øye for kjærlighet. I løpet av timen måtte vi gjøre en øvelse sammen og så skjedde det: øynene våre møttes og vi valgte hverandre. Som en siste øvelse skulle vi sitte med ryggen mot hverandre. En siste avslapping.»

«I det øyeblikket ble det rastløse sinnet mitt endelig stille, jeg kjente varmen og energien strømme mellom oss. Da vi kledde på oss, så vi på hverandre og sa: «Se deg neste gang». Sist gang jeg gjorde yoga, gjorde jeg det» ikke ta noe initiativ, selv om jeg visste at vi kanskje aldri ville se hverandre igjen.»

Mot fjell og natur

«Vi møttes igjen på supermarkedet og snakket om midtsommerfesten den kvelden, og hun sa: «Skal vi gå sammen?» Vi begge klikket og delte en kjærlighet til naturen og fjellene. Det tok meg lang tid å la noen komme nær, men fra det øyeblikket vi satt rygg mot rygg, følte jeg meg trygg med henne.

Vi dro på korte turer og reiste på ferie sammen i de franske alpene. Etter vår tredje ferie sammen sa vi til hverandre: hvorfor bor vi ikke et sted hvor det er fjell og naturen er vakker? Vi tenkte på New Zealand, men det endte med at det ble Norge, fordi kjæresten min fikk jobb der.»

«Det tok litt tid å få arbeidstillatelsen hans, og i mellomtiden utdannet jeg meg til å bli psykiatrisk sykepleier. Det skjedde noe der: Jeg ble forelsket i en jente i klassen min. Det var imidlertid klart at vi ikke kunne fortsette sammen ; hun var veldig kristen og jeg var en tilhenger av Bhagwan. Han var vanskelig å komme overens med, og jeg elsket fortsatt kjæresten min.»

Å velge mellom to kvinner

«Jeg snakket om min forelskelse, men at vi bare ville bli venner. Kjæresten min ga meg valget: Jeg måtte avslutte vennskapet ellers ville hun bryte opp med meg. Jeg sa at jeg ikke kunne fordi hun betydde så mye for meg. , dette var andre gang i mitt liv at jeg måtte velge mellom to kvinner.

En gang, på barneskolen, ble jeg forelsket i to jenter og mistet dem begge, og det samme skjedde igjen. Kjæresten min slo opp med meg og jenta i klassen min kuttet kontakten, og giftet seg med en med samme tro like etter.»

«Kjæresten min fikk arbeidstillatelse og reiste til Norge. Jeg hadde sluttet med studiene etter praksis på en psykiatrisk avdeling fordi jeg skjønte at jobben ikke passet meg og plutselig var alt borte. Kjærligheten min, studiene, alt. Jeg falt i et stort hull».

Indisk ritual

«Vi holdt kontakten og etter et år møttes vi igjen i Zwolle. Det var stor avstand mellom oss og mye frustrasjon, men da jeg så henne igjen kjente jeg hvor viktig hun var for meg. For et rot jeg hadde laget Jeg skjønte at jeg innså at jeg måtte få livet mitt på rett spor igjen. Noen måneder senere dro jeg til Norge med en plan om å gjøre et fjellsynsoppdrag, som er et indisk ritual med tre dager med faste og ensomhet på et sted med naturen, slik at du finner styrke og forståelse.»

«Jeg reiste til et område ikke så langt fra kjæresten min, og jeg lette etter et passende sted for meg: på en strand ved et fjellvann. Det var tre intense dager der jeg konfronterte frykten min. Frykten for å leve , frykten for kjærlighet, frykten for å binde meg. Jeg har aldri vært så redd som den natten da jeg måtte se på i mørket og i tåken.

Men det fungerte og jeg fant styrke og kjærlighet der. Til slutt var jeg i stand til å møte frykten min, og jeg reiste til henne. Hjertet mitt sa til meg: Jeg velger henne og livet vi begge ønsker. Hun var skeptisk til å begynne med, men til slutt forsvant avstanden mellom oss og vi fant hverandre igjen.»

Aldri angret

«Etter to år var jeg ferdig med studiene og fant meg jobb i Norge. Veien var humpete de påfølgende årene og ikke lett, men kjærligheten vår har fått oss gjennom vanskelige tider. Nå, nesten førti år etter at vi satte skuldrene sammen, er vi fortsatt sammen og vår kjærlighet har vært i stand til å vokse.

Jeg har aldri angret på valget mitt. Jeg måtte jobbe mye for det og lære mye mer, men jeg fant til slutt hjertets vei.»

Ønskes: Leksjoner i kjærlighet

For Love Lesson-delen på RTL News Lifestyle ser vi etter vakre, sårbare, morsomme, inspirerende og ærlige kjærlighetstimer. Et blikk, et øyeblikk av refleksjon. Gjerne med en hånd på brystet. Ble du endelig den med frykten for engasjement? Skulle du aldri ha emigrert for kjærligheten eller har en sammensatt familie tross alt vist seg å være en illusjon? Journalist Hanneke Mijnster vil gjerne spørre deg alt om det. Det er lov å fortelle anonymt. Skriv til: hanneke.mijnster@rtl.nl.

Sophie Stephens

"Arrangør. Alkoholutøver. Utforsker. Twitteraholic. Lidenskapelig tv-spesialist."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *