En koran ble satt i brann ved den tyrkiske ambassaden i Stockholm forrige uke. Ren provokasjon, spør du meg, selv om mange vil være uenige og vurdere det som ytringsfrihet. Men hvis du vet at å ødelegge en Koran er den største fornærmelsen mot muslimer, og du gjør det bevisst likevel, passer det under den overskriften?

Høyreekstremaktivisten Rasmus Paludan hadde på forhånd varslet at han ville sette fyr på en Koran. Med sin handling ønsket han å rette oppmerksomheten mot forhandlingene med Tyrkia om Sveriges inntreden i NATO. Politiet hadde gitt tillatelse til handlingen hans, det hadde ikke den svenske regjeringen. Den svenske utenriksministeren Tobias Billström kalte Paludans handling en «forferdelig islamofobisk provokasjon», mens svensk politi da tolket det som et tydelig uttrykk for ytringsfrihet.

Paludan lyktes med sin handling, fordi forhandlingene mellom Tyrkia og Sverige om spørsmålet om NATO-medlemskap nå går dårlig. Landets største nemesis er PKK, og derfor har president Erdogan satt som betingelse for Sveriges tiltredelse at landet utleverer tyrkiske tilhengere av PKK til sitt territorium. Den kurdiske partilederen Demirtas har vært varetektsfengslet i Tyrkia siden 2016. Tyrkia hevder at opposisjonspartiet HDP har bånd til PKK, men HDP nekter for det.

Etter forrige ukes brenning av Koranen vil Tyrkia ikke lenger gå med på at Sverige blir med i NATO. Erdogan sa det også bokstavelig: «Du burde ha vist respekt for Tyrkia og den islamske verden. Du kan også glemme NATO… Tro ikke vi vil godkjenne det….»

Heller ikke i Norge skyr de en koranbrenning, som en demonstrasjon fra aksjonsgruppen SIAN, hvis slagord er: Stopp islamiseringen av Norge. At begge hendelsene fant sted på skandinavisk territorium kan forklares med høyreekstreme forankret i skandinavisk historie: Det har alltid vært motstand mot innvandring og et flerkulturelt samfunn. Først mot ankomsten av store grupper asylsøkere, så mot muslimer.

I mellomtiden har anti-koran-trenden også spredt seg til Nederland. Vår tøffe Pegida-formann Erwin Wagensveld hadde også sin ytringsfrihet forrige uke. Under en demonstrasjon ved den midlertidige bygningen til Representantenes hus, rev han opp en Koran. Hvor originalt.

Poenget er at du ikke kan forby det i et demokratisk land, fordi å ødelegge en Koran blir sett på som ytringsfrihet. Noe jeg, en forkjemper for ytringsfrihet, er sterkt uenig i. Å bevisst fornærme og såre muslimer faller inn under mikroaggresjon. Og islam er ikke en barbarisk religion, selv om denne religionen misbrukes av menn med barbariske intensjoner i land som Afghanistan og Iran.

Å brenne en Koran er faktisk islamofobi. Tross alt støtter du hat mot muslimer hvis du er for å brenne en Koran. Islamofobi bør få samme oppmerksomhet som antisemittisme og homofobi, spesielt i Nederland hvor det bor mennesker med islamsk bakgrunn. Sannheten er at islam er den mest foraktede religionen i verden. Men ikke alle muslimer er terrorister. Og ikke alle ytringer er ytringsfrihet.