I september brøt flere uforklarlige undervannseksplosjoner Nord Stream 1- og Nord Stream 2-rørledningene, hver mer enn 1200 km lange, og koblet Russland og Tyskland over Østersjøen, og slapp metan ut i atmosfæren.

«Det norske utenriksdepartementet har uttalt at rørledningsarbeidet vil bryte norske sanksjonsregler og i forlengelsen av EUs sanksjonsregler», sa Equinor i en e-postmelding til Reuters.

Norges utenriksdepartement kom ikke med umiddelbare kommentarer. Det skandinaviske landet er ikke en del av EU, men det er en del av det indre markedet og har innført de fleste EU-sanksjonene mot Russland.

EU-kommisjonen svarte ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar.

Den tyske gasshandleren Uniper sa i forrige måned at rørledningene, som kan frakte 110 milliarder kubikkmeter gass i året, kan repareres i løpet av 6-12 måneder, men spørsmålet gjenstår om Berlin vil gjenoppta leveransene og om de vil bli reparert.

Mangelen på norsk hjelp til å reparere rørledningen vil trolig gjøre prosessen mer utfordrende og kostbar.

Norge, som eksporterer gass til Europa via rørledninger til havs, har en Pipeline Repair and Subsea Intervention (PRSI) pool satt opp for å håndtere forstyrrelser og mobilisere beredskap fra spesialisert utstyr og tjenesteleverandører.

Den industrifinansierte poolen administreres av Equinor og dens 72 medlemmer inkluderer begge rørledningsoperatørene Nord Stream, Sveits-baserte Nord Stream AG og Nord Stream 2 AG.

I oktober mottok systemet en forespørsel fra Nord Stream-operatører om å sette inn fartøy og utstyr for å inspisere skaden.

«PRSI Pool – som Equinor er administrator av – følger gjeldende sanksjonslovgivning og har informert NS1 og NS2 (operatører) om at vi ikke har vært i stand til å utføre arbeidet som forespurt, sa Equinor i sin uttalelse til Reuters.

Nord Stream AG sa 4. oktober at de ikke var i stand til å inspisere Nord Stream 1-rørledningen fordi «eieren av det passende utstyrte forskningsfartøyet» det hadde chartret fortsatt venter på tillatelse fra det norske utenriksdepartementet.

29. september sa selskapet til Reuters at det kan komme til å introdusere PRSI når strategien og utbedringsløsningen er utviklet. Nord Stream AG var ikke umiddelbart tilgjengelig for kommentar onsdag.

Nord Stream 2 AG bekreftet overfor Reuters at de hadde sendt inn en søknad til PRSI Pool som ble avvist.

«Som svar på hendelsen og som et fullverdig medlem av PRSI-poolen, ba Nord Stream 2 AG PRSIs støtte til inspeksjon av de skadede områdene i den svenske og danske eksklusive økonomiske sonen i Østersjøen. Forespørselen ble avvist,» sier selskapet i en uttalelse.

«TEKNOGENE KRATERE

Ute av stand til å få hjelp fra Norge, chartret Gazprom-kontrollerte Nord Stream AG et russisk-flagget fartøy for å undersøke eksplosjonssteder i svensk farvann og sa at det hadde funnet «teknologiske kratere» på havbunnen.

Sverige og Danmark, som utførte separate undersøkelser, konkluderte med at rørledningene ble sprengt med vilje, uten å offentlig skylde på noen. I mellomtiden har Moskva og Vesten gitt hverandre skylden for eksplosjonene, uten å fremlegge noen bevis.

Nord Stream 1 var stengt på tidspunktet for eksplosjonene på grunn av tekniske problemer komplisert av vestlige sanksjoner mot Russland.

Nord Stream 2 ble ferdigstilt i september 2021, men ble aldri tatt i bruk fordi Berlin suspenderte sertifiseringen bare dager før Moskva skulle sende tropper til Ukraina i februar 2022.