Simon Sterck, FNs ungdomsrepresentant: «Klimakampen er ikke tapt, det er for tidlig å si at det er for sent»

Klimamarsjen søndag 23. oktober tegner til å bli stor. Årets marsj domineres av retten til mat og energikrisen, da klimabevegelsen etterlyser en omstilling som er økologisk og klimavennlig. Og nå. Vi snakket med Simon Sterck (17), medlem av Flemish Youth Council som FNs ungdomsrepresentant for bærekraftig utvikling og aktiv i Youth for Climate.

Kan du fortelle mer om årets marsj: Retten til mat og energikrisen?

«Det vi ønsker å demonstrere i denne marsjen er at alt henger sammen. Det er flere kriser på gang for tiden: en matkrise, en energikrise, men til syvende og sist kan disse utfordringene spores veldig raskt til den klimakrisen som overskrider alt. I solidaritet med menneskene som virkelig sliter akkurat nå, ber vi om reell klimatiltak som er ambisiøs”.

Hvordan kommer disse sakene til uttrykk i selve marsjen, gjøres det noe spesifikt med det?

«Som en del av klimakoalisjonen samarbeider vi med organisasjoner som jobber med disse spørsmålene, på bærekraftig og rettferdig energi eller på bærekraftig og rettferdig landbruk. De har også en fremtredende plass i marsjen. De vil også være veldig tilstede i media.»

«Den politiske reaksjonen er fortsatt for mye i protokollene som er utarbeidet og i traktatene som er signert med stor applaus»

– Vi jobber også med ungdom. Vi gikk ut i gatene i 2019, den marsjen var en utrolig suksess, kort tid etter at vi kom tilbake til lockdown. På den tiden lovet politikerne oss mye, men disse løftene gjenspeiles ikke i handlingene som følger.»

«Det er derfor vi fortsetter å gå ut i gatene fordi disse ordene virkelig må omsettes til handling. Den politiske responsen er fortsatt for mye i protokollene som blir utarbeidet og i undertegningen av traktatene med stor applaus, men vi har en haste som krever umiddelbar handling.»

Hvilket budskap sender du til våre regjeringssjefer i forkant av COP27?

«Om noen uker vil det være COP27 i Sharm el-Sheikh. Etter den viktige konferansen, arrangerer vi for tiden marsjen ”.

«I dag kan vi si: vi ser på dere, ministrene i landet vårt vil fortsatt gi løfter, men være ambisiøse i deres løfter og så vil de holde dem. Det er ikke fordi det har vært roligere en stund at vi ikke er der. Vi kommer tilbake til gaten i sin helhet, og vi vil ha en flott fest ”.

En urbefolkning brasiliansk delegasjon vil også delta, og utfordre Europa i sin rolle i marsjen for klimaet. Vil du at den skal bringes til COP også fra vårt land?

«Jeg tror at Europa kan og bør spille en rolle. Europa er sterkt, vi kan jobbe sammen og veie på den politikken. En grønn avtale er et godt springbrett, men den er fortsatt ikke ambisiøs nok og er ikke i tråd med Parisavtalen.

«På COP forventer jeg at Europa skal innse at Europas historie har spilt en veldig viktig rolle i CO2-utslipp, i forurensningen av jorden. Jeg forventer at Europa tar dette ansvaret og beveger seg ambisiøst mot COP.

Marsjen kalles i år en feriefamilietur. Hvilket budskap kommer du med?

«At forsvare fremtiden din kan være en lykkelig forretning. Vi må ikke falle inn i pessimisme. Vi er der med så mange mennesker og det er en god følelse å være der sammen med bakgrunnsmusikk, dans, show, brassband… Den gleden kan sende et sterkt signal.»

«Vi er der med alle, folk vil gå fra forskjellige vinkler. Jeg har hørt om prester som kommer med sin menighet, familier med bestemor, mor, far og barn, ungdomsbevegelser … et veldig mangfoldig publikum. Alle er også velkomne, aktivister eller ikke, så lenge marsjen er festlig og familieorientert”.

«Folkene som følte flommen for 2 år siden er absolutt ikke årsaken til klimakrisen»

– Klimakrisen påvirker oss alle, selv om den påvirker oss på ulike måter. Kan du enkelt skru ned varmen og ha et godt isolert hus, vil du merke konsekvensene mindre. Ofte er den som slipper ut mest også den med minst påvirkning».

«Et eksempel på dette skjer i vårt land: menneskene som led flommen for 2 år siden er absolutt ikke årsaken til klimakrisen. Selv internasjonalt er land inne i en klimakrise basert på fossilt brensel som holder samfunnet vårt i gang i Vesten i dag.»

Marsjen skal også ledes av den kenyanske klimaaktivisten Elizabeth Wathuti.

«Vi mener at MAPA (de menneskene og områdene som er mest berørt) bør ha tilstrekkelig stemme og en stor scene. Det er ikke lett å være aktivist i Kenya eller å bli hørt internasjonalt. Det er viktig at vi gir dem en fremtredende plass og at de blir lyttet til”.

Hva forventer du av landet vårt på COP27?

«Jeg tror at først når klimakrisen endelig behandles som en krise, vil vi kunne sitte ved et bord på alle våre administrative nivåer, sammen med forskere, sivilsamfunnet, men fremfor alt med politikerne som skal lage ekte politikk. Vi har sett under kronen og krigen i Ukraina at hvis en krise blir behandlet som en krise, kan tiltak iverksettes veldig raskt.»

«Vi sier også at krigen ble finansiert av gass og olje fra Russland for å varme opp Europa, av et slags system vi er avhengige av. Dette er grunnen til at vi så raskt som mulig må investere i vind- og solenergi, bærekraftig energi, slik at vi også kan stoppe krigen på denne måten.»

Kan vi forvente nødvendig klimatiltak fra våre politikere?

«På den ene siden er jeg bekymret for at handlingene våre ikke er nok. Vi har vært på veien i mange år og for lite skjer, men jeg er fortsatt trygg fordi hver tiende grad vi kan kjempe bokstavelig talt utgjør en verden av forskjell. Realpolitikk må gjøres fra et politisk ståsted: å pålegge bedrifter grenser og standarder, planlegge og utarbeide klimautdanning, i henhold til de ulike maktene. Det er ikke bare klimaministeren som skal ta seg av klimaet, selvfølgelig.

«Det er opp til politikerne å innse at de må tjene folket»

«Noen ganger er det trist å se at en oljelobby har så mange flere lobbyister og advokater enn en klimalobby, eller til og med blant de unge er det ikke så mange klimadiplomater, men da er det opp til politikerne å innse at de må tjene mennesker. Og det handler ikke bare om menneskene med mye penger eller menneskene som stemmer på dem i dag, men også menneskene som styrer samfunnet.»

Det flamske ungdomsrådet publiserte nylig en rådgivende rapport om klimautdanning.

«Sammen med det flamske ungdomsrådet har vi skrevet råd om klimaopplæring og kommunikasjon med klimaarbeidsgruppen, fordi vi merker at mange unge har spørsmål om klimakrisen og at de lærer for lite om den i skolen.

Derfor har vi gitt ut 21 tips som tar for seg ulike sider ved klimaundervisning, som: Hvordan snakker vi om krisen? Som en krise eller et naturfenomen? Det er de små tingene som har stor innvirkning.»

– Vi forventer at regjeringen kommer med en plan for læringsklimaet. Dette kan starte enkelt, i barnehagen, for eksempel ved å følge førskolebarn nok på tur i en skog, tenke på forholdet vårt til naturen, hvordan alt vi gjør henger sammen med klimaet. Dette kan da logisk bygges i grunnskoler og videregående skoler».

«For eksempel refererte jeg til klima bare i femte klasse, med unntak av en lærer engasjert i tredje klasse som en gang hadde holdt en økt om det. Men det burde egentlig ikke være avhengig av engasjerte lærere”.

Gleder du deg til marsjen?

«Hvis du går tilbake til gaten med tusenvis av mennesker og har en fest, gir det deg energi til å fortsette»

«Jeg gleder meg til marsjen, som alltid gir meg mye energi fordi det er en kompleks nok sak til å takle hver dag. Noen ganger skaper det litt skuffelse hvis handlingen rundt krisen ikke går fort nok, men hvis du så går ut på gaten med tusenvis av mennesker og har en fest, fra vidt forskjellige grupper, gir det deg energi til å bevege deg videre.»

– Klimakampen er ikke tapt, og det er for tidlig å si at det er for sent. Jeg vil gjerne invitere alle til å komme på søndag”.

Piers Henry

"Internettfanatiker. Sertifisert popkulturfan. Livslang matekspert. Baconutøver."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *