Han har ingen ambisjoner om å etterfølge Mark Rutte som leder av VVD, utbryter Edith Schippers på VVDs nettsider. «Men jeg utelukker aldri noe.»

Dette er akkurat det du bør si hvis du har den ambisjonen. For med en slik uttalelse løper du ingen risiko. Klarer du ikke å bli partileder, var du tydelig på dette. Hvis du lykkes, så har du latt det «hinte» uten videre. Seier sikret.

Men foreløpig stiller Schippers bare for Senatet. Han vil være med. VVD kåret henne til «listeleder i senatvalget». En ganske pompøs tittel, for det er knapt noen valg som dette. Det blir et nytt senat 30. mai neste år, men det er kun medlemmene av provinsrådet valgt 15. mars 2023 som kan stemme. Den ordinære velgeren har ikke noe å si.

Schippers går imidlertid til senatet. En ganske overraskende utvikling, for i 2017 sa hun – som veteran, fordi hun blant annet var visepresident, helseminister og informant – farvel til Haag-politikken. Siden 2019 har han hatt en toppposisjon i DSM. Private hensyn gjorde det usannsynlig at han ville returnere til Binnenhof.

Det var et slag for VVD, spesielt da også den nye partilederen Klaas Dijkhoff pakket sammen. Handlinger for å endre mening til Klaas var mislykket, men heldigvis for Venstre er Schippers tilbake.

Hans eget parti applauderer helhjertet beslutningen hans om å gå tilbake til politisk aktivitet. Forståelig, for så langt så det ikke ut til å være noe alternativ for Rutte. Kandidater som fraksjonsleder Sophie Hermans eller justisminister Dilan Yeşilgöz er for letthjertede og andre egner seg ikke i det hele tatt. Mens Ruttes tid tydeligvis er forbi, begynner også hennes inderlige fans å nøle med å innrømme. Statsministeren (siden 2010!) Hadde ikke kunnet le av alle problemene på en stund nå. Når han får problemer – noe han ofte gjør – refererer han ad nauseam til sin svake hukommelse. Ingen som virkelig tror at de ikke lenger har «aktive minner» om det som skjedde.

Delvis på grunn av dette har VVD opplevd en kraftig nedgang i popularitet i flere måneder. Ifølge ferske meningsmålinger overstiger den knapt 20 stortingsmandater. Tiden er inne for at noen andre skal trekke den liberale vognen.

Schippers er stort sett den eneste som anses i stand til å gjøre dette. Hun presenterer seg som fast, verbalt ganske begavet og svært erfaren. Hun var medlem av kabinettet i syv år. De fleste velgere vil ikke ha glemt det. Han kunne hjelpe gruppen sin med å finne steder. Dessuten er hun også kvinne. Absolutt ikke en ulempe i denne likestillingsalderen.

Ankomsten av Schippers (hvis det skjer med Rutte) ville ikke være gode nyheter for VVD-konkurrentene. D66-leder Sigrid Kaag kan dermed permanent glemme ambisjonen om å bli den første kvinnelige statsministeren i Nederland. Ikke at partiet hans har praktisk talt noen sjanse til å bli størst, men i teorien kan Kaag fortsatt håpe på litt. Fremtiden ser enda mørkere ut for partilederen (muligens kvinnelig) i PvdA/GroenLinks-kombinasjonen. Hvis den sammenslåingen noen gang finner sted, er det fortsatt ikke en selvfølge gitt de siste tids krangel i PvdA om mennesker.