Som norsk skognymfe ønsker sangerinnen Aurora også å «slå hatet» i lavlandet

Den norske popsangerinnen Aurora Aksnes ser rett ut av et eventyr med sitt utseende. Det kan være en magisk skognymfe. Eller en fantasiheltinne som kan kommunisere med dyr. Lange krøller, noen ganger i fletter, dukker opp fra hennes korte hvitblonde bob. Under de vidåpne øynene hennes er det noen ganger svarte eyeliner-flekker. Og hvite striper langs tinningene hennes.

I sine folkloristiske klær lager hun hyperaktive dansetrinn: hun snur eller lar armene flagre bredt, høyt, til siden. Han knytter nevene eller vifter med hendene med hendene som følger ham i sang. Og ja, den sangen da. Hun kan høres gjennomtenkt ut eller lage høye gråt. Sjeldne og krystallklare notene hans flyter sammen med norsk folk, mens han synger om hvordan han løper med ulv eller klatrer i trær.

Hun kan ikke la være, fniser Aurora (26) i oransje kjole, sittende med bena i kors foran kamera i stua i Bergen. «Jeg er ikke så stor, men det er så mye følelser i meg at det må ut. Jeg glemmer meg selv helt når jeg opptrer og åpner følelsesmessig en dør for publikum. Hensikten er å få oss til å føle oss frie sammen».

Flytende? Vakker. Men å fremstille Aurora som en opplyst neo-hippie gjør at den populære sangeren (1,60 meter) kommer fra Norge med sin mystiske og folkelige synthpop-kortfilm. Med tre album og flere hitsingler, som debutsingelen hennes «Løper med ulvene» (2015), «løpe vekk» (nesten en halv milliard streams på Spotify) og «Cure For Me» (33 millioner) fra hennes siste album, er hun en seriøs artist som uanstrengt knytter ambisjonene sine til spiritualitet og fantasiverdenen hennes.

Med sin høye englestemme spilte Aurora også nordavindens stemme i «Frozen 2»

Som en engasjert og lidenskapelig solist har hun i sin egenart blitt sammenlignet med artister som Björk eller Florence & The Machine. Med sin smidige stemme og mystiske tilbøyelighet minner hun noen ganger om sangerinnen Kate Bush.

Den englehøye er Auroras berusende lokke som «nordenvindens stemme» i animasjonsfilmen Frosset 2 (2019) starter hovedpersonen Elsa et søk.

Ikke bare stemmen hennes, men også temaene til Auroras sanger er spennende. Selv om de i utgangspunktet var fantasifulle og obskure, har de blitt stadig mer konkrete og sosiale.

På hans siste album Gudene vi kan ta på, utgitt tidligere i år, berører spørsmål som klimaendringer, kvinnehat og hvordan mennesker ikke er i stand til å sameksistere fredelig. «Fordi vi lar verden dø. Hvorfor ikke tilbe jorden vi går på? Han knytter sine «følelsesstormer» til gresk mytologi. Hver sang er tildelt sin egen gud eller gudinne. I «Heathens» møter vi for eksempel Persefone, vårens og underverdenens gudinne, og Prometheus er en del av «Giving In To Love», hennes poppy appell for menneskeheten. «Gresk mytologi er veldig fantasifull og i den verden, akkurat som vår, er den langt fra perfekt.»

Kjempe for den frie retten til kjærlighet

Albumet hennes, laget i kronetider, viser en mer moden og selvbevisst artist som har utvidet musikken hennes. Fra det drømmende folket er det også en mer danseorientert lyd. Liker det «En kur for meg», en av hans mest dansbare sanger. Det er også en protestsang om retten til å elske. Aurora oppmuntrer det homofile miljøet med dette, hun agiterer mot det hun ser på som forkastelig konverteringsterapi, eller terapi ment å «kurere» homofile, som ennå ikke er straffbart i Norge.

«At folk i et så progressivt land fortsatt ikke støttes av loven overrasker meg», sier han stille. «Hovedsakelig fordi vi ikke snakker om det offentlig. Jeg vil gjøre det klart, riste opp. «» Jeg trenger ikke en kur for meg selv, jeg trenger det ikke, «er refrenget.» Kjærlighet er så vakker i alle dens former. Hindringene må fjernes .» Sangen vakte mange reaksjoner fra henne. Positivt, men også «negative som viser sitt sanne ansikt». Trist, synes han. Selv om hun er overbevist: «Vi kan slå hat».

Denne helgen synger Aurora på Lowlandsfestivalen. 2. og 3. september holder han to show på Paradiso. Det beste fra to verdener, mener han. «På festivalen føler jeg meg fri, danser i friluft for mange mennesker. Et nytt publikum vil komme for å lytte, og jeg sender det igjen, lastet. I klubber føler jeg meg veldig trygg med mine egne fans.

bilde Xin Li

Etter flere europeiske show i vår har Aurora nettopp kommet hjem fra en amerikansk turné. Hvordan det var? «Til å begynne med var det ubehagelig, først etter noen få show husket kroppen min hvordan det gikk. Og du kan føle hvor godt det er å komme sammen igjen på denne måten”.

Blokkene i kronetid kunne han ikke annet enn å omfavne dem. Hun liker å lage musikk, men hun liker også å være hjemme, hvor hun går, tørker blomster, mediterer eller tenker hardt, sier hun. Hva mener du med sistnevnte? «Jeg prøver å virkelig føle hva jeg tenker om visse ting. Hodet mitt tar ikke lang tid, skjønner du. Jeg liker å finne ut hvorfor jeg finner noe. Hvorfor er dette min mening? Jeg liker å filosofere over dette».

Spesielt «når det er travelt i hodet mitt» er det stille. «Omverdenen kan ta meg hardt; luktene, blikket, lydene. Folk bærer så mye med seg. Hodet mitt kan løpe på det. Hvordan dere alle lever side om side og ikke kjenner hverandre. Alle de ansiktene på gaten. Derfor liker jeg også å se på skyene under en tur”.

Aurora vokste opp i skogen ved Bergen: musikken hennes er inspirert av naturen. I ung alder begynte han å skrive tekster, for poesi, for sanger. Hun var en fremmed. En drømmende og innadvendt jente som foretrekker å tilbringe tid i skogen og ha det gøy med sin fantasi og magiske fantasi – «Plutselig var jeg et ekorn i trærne» – fremfor å henge med andre barn. Hun hadde på seg merkelige gamle klær: hun var, med egne ord, «vakkert annerledes». Men det betydde også at han ble mobbet.

Opprørt i den norske skogen

I dokumentaren Ingenting er evig (2016) hans to eldre søstre forteller hvordan de alltid holdt øye med søsteren. Men da Aurora løp inn i skogen nok en gang, «med følelsen av at jeg ikke hørte til noe sted», reflekterte hun: «Det har ingen verdi slik andre ser deg. Du er like god som alle andre, med en annen vei.»

«Å vite hvordan det er å være en outsider har gjort meg sterk,» sier Aurora. – Nå kan jeg forsvare meg. Ved å forbli deg selv i trykkokeren til musikkbransjen blir hun bedre og bedre, med et sterkt team rundt seg, inkludert produsent/trommeslager Magnus Skylstad, hennes familie og venner. «Men han er alltid trygg med fansen min. Jeg kommer fra et fellesskap av nerder, likesinnede som alle spiller og Ringenes Herre Og Stjerne krigen Jeg elsker det.»

Å reise rundt i verden for hennes forestillinger er noen ganger en utfordring for henne som en sensitiv kvinne. «Da jeg var yngre, tidlig i tjueårene, var det vanskelig. Jeg besvimte ofte etter krevende show eller møter. Jeg ble umiddelbart overstimulert”. Hun har lært å ta mer plass for seg selv, å sette grenser uten å føle skyld. Han har følt seg ganske bra mentalt i tre år nå, sier han.

Hans nye album Gudene vi kan ta på spilte dem inn i det lille baronittiske slottet i Rosendal i Norge. Et «magisk sted» med en viktoriansk rosehage, omgitt av «beskyttende» fjell og en foss. Det er et sted han husker fra en seilferie med familien, rundt to timers seilas nord for Bergen.

Hun og bandet hennes ble der i en måned i fjor, med alle innspillingsinstrumenter og utstyr. Han holdt også konserter der. «Den store konsertplassen har blitt vårt studio. Akustikken er overraskende god.«Han donerte til slottet en stor del av Spellemannprisen, den norske musikkprisen han mottok i 2021.» Jeg blir vanvittig forelsket i den åndelige og historiske betydningen.Det er historier om heksejakt og bål. Ekstremt interessant. Jeg tror. En dag vil jeg bo der.

Aurora på sletten, fredag ​​19:30, Heineken. Inl: lowlands.nl
Albumet Gudene vi kan ta på kan lyttes til via strømmetjenester.
Se Aurora liveYoutube.

Sophie Stephens

"Arrangør. Alkoholutøver. Utforsker. Twitteraholic. Lidenskapelig tv-spesialist."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *