Etter insistering fra daværende minister Jeroen Dijsselbloem (finans) ble taket for gassutvinning i 2014 satt til 42,5 milliarder kubikkmeter i stedet for anbefalte 40 milliarder kubikkmeter. Dijsselbloem erkjente dette i sitt avhør av den parlamentariske undersøkelseskommisjonen fredag ​​morgen. Samtidig sa han at han ble «veldig overrasket» da han hørte at gassutvinningen i 2013 var betydelig høyere enn et år tidligere.

Statsråd Henk Kamp (økonomi) ønsket den gang å følge rådene fra Statens gruvetilsyn (SodM). Regulatoren anbefalte å sette en maksimal produksjon på 40 milliarder kubikkmeter gass for 2014.

«Jeg kunne ikke være enig, på grunn av den store innvirkningen på budsjettet,» sier Dijsselbloem til komiteen.

Dijsselbloem beskyttet derfor statskassen som finansminister. Landet var i en økonomisk krise. Budsjettunderskuddet var over den europeiske standarden på 3 %. For 2014 ble det avtalt med EU-kommisjonen at Nederland får ett års forlengelse for å sette ting i orden igjen. Standarden skulle oppfylles i 2015 og 2016.

Dijsselbloem var bekymret for dette. Han mente det var best å ikke gå tilbake til 40 milliarder kubikkmeter gass før i 2016. Hvis dette steget allerede hadde blitt tatt i 2014, ville det kostet over 1,1 milliarder euro. Dessuten var «det guidede kuttet allerede en stor belastning på budsjettet».

Kamp fryktet at det å unnlate å følge rådene fra regionens regulator ville føre til motstand. Men til slutt valgte kabinettet Dijsselbloem-linjen.

«Høy produksjon i 2013 var et bevisst valg»

Avgjørelsen for 2014 kom etter et års etterforskning. Sommeren 2012 ble Groningen rystet av et stort jordskjelv, som førte til ny innsikt i sikkerhet. SodM anbefalte å redusere gassutvinningen.

Kabinettet fulgte ikke umiddelbart dette rådet og utsatte vedtaket i ett år. Ifølge Dijsselbloem spilte ikke konsekvensene for statskassen noen stor rolle i dette. Hovedårsaken var mangel på informasjon. Ekspertene var «ikke konklusive» og SodMs råd var «bare et stykke papir», påpeker Dijsselbloem.

Det året ble ikke gassutvinningen redusert, men mer gass ble utvunnet. Dijsselbloem syntes det var «uforståelig», sier han. Kamp antydet i statsråd at dette skyldtes en kald vinter, mindre uttak fra små felt og økte eksportforpliktelser.

Dijsselbloem indikerer at «en rekke argumenter» aldri har overbevist ham. Han mener at «det er tatt en bevisst beslutning om å utvinne ekstra gass». «Jeg håper du finner ut av hvem,» sier han.

«Økonomi spiller alltid en rolle»

Komiteen ønsker å vite hvordan dette rimer med sin oppfordring om høyere tak for 2014 enn Kamp regnet med.

«Jeg fant rådet om at 40 milliarder kubikkmeter burde være virkelig skjelven,» sier Dijsselbloem. Ifølge ham var han ikke godt motivert for at akkurat dette tallet garanterte sikkerhet. Han mente også at det å gå tilbake til 42,5 milliarder kubikkmeter var «et betydelig skritt».

Økonomi spilte også en rolle. «Jeg vil ikke skjule det. De har alltid en rolle,» legger han til. I ettertid burde han ha satset på 40 milliarder kubikkmeter, innrømmer Dijsselbloem. Han mener også det hadde vært bedre om de hadde kuttet gassutvinningen med ett trinn i 2013.

Mindre engasjement i produksjon siden 2015

Dijsselbloem gir ikke klare svar på kommisjonens spørsmål om gassutvinningsbeslutningene fra 2015, 2016 og 2017. Komiteen ønsker for eksempel å vite hvorfor taket for 2015 opprinnelig ble satt til 39,4 milliarder kubikkmeter, mens regulatoren anbefalte 38,5 milliarder kubikkmeter. meter.

«Hvis jeg i begynnelsen av 2014 var veldig bekymret for budsjettet, hadde det virkelig endret seg ved utgangen av 2014. Økonomien var i ferd med å komme seg og budsjettet hadde gått inn i roligere farvann,» sier Dijsselbloem. Etter 2014 var «innblandingen hans mye mer begrenset», sier han. Han vet ikke hvorfor det maksimale på 39,4 milliarder kubikkmeter ble valgt.