I dag skal Representantenes hus diskutere med rettsvernministeren et lovforslag som skal gjøre det lettere for transpersoner og interseksuelle å tilpasse kjønnserklæringen på identitetskortet. Atria synes dette er en god utvikling.

Borte er tiden da transpersoner ble antatt å lide av en lidelse *. Men på dette tidspunktet må en psykolog eller lege godkjenne endringen av kjønnsregistrering. Regjeringen tilsier derfor at en sakkyndig kan treffe en mer saklig avgjørelse i saken enn vedkommende. Dette er nedlatende og ydmykende. Det er opp til den enkelte å bestemme hvordan myndighetene adresserer og klassifiserer det. Det er tross alt ingen som kan fastslå dette bedre, mer objektivt og mer konkret enn vedkommende.

Det personlige er politisk

Det feminister sa på 1970-tallet stemmer fortsatt: det personlige er politisk. Med dette mente de at det å lytte til og ta kvinner og deres erfaringer på alvor er avgjørende for likestilling. Tenk på den årelange og pågående kampen for bedre abortlovgivning der kvinner kjemper for selvbestemmelse over egen kropp. Eller kampen for en bedre sexkriminalitetslov, hvor det å lytte til kvinners erfaringer har lagt vekt på samtykke fremfor tvang.

Tiden er inne for at regjeringen skal gi transpersoner og interseksuelle personer selvbestemmelse til å erklære sin kjønnsidentitet.

Diskriminerende stereotypier

Atria ønsker også å fordømme spøkelser om konsekvensene av lovforslaget. FNs rapportør for LHBTI-personers menneskerettigheter uttaler i meget klare ordelag at det ikke er bevis for at lovbrudd vil forekomme.. Ifølge ham er spøkelsesbilder basert på anekdoter som vanligvis er basert på diskriminerende stereotypier om transpersoner og ulike kjønnspersoner og spesielt transkvinner.

Som en organisasjon som kjemper for (kvinne)frigjøring, tar vi avstand og er alvorlig bekymret for disse diskriminerende stereotypiene. Disse er forankret i tradisjonelle og stigmatiserende kjønnsnormer og ligger til grunn for vold mot kvinner og LHBTI-personer. Så det er nettopp spektrene som fremmer transfobi og vold mot (trans)kvinner og bidrar til utrygghet for alle mennesker (menn og kvinner, cis og trans) som ønsker å bryte tradisjonelle kjønnsnormer.

Med dette lovforslaget tar Nederland et viktig skritt mot å forbedre menneskerettighetene, og følger i fotsporene til Belgia, Danmark, Malta, Norge, Sveits, Luxembourg og Island. Forslaget bidrar til et mangfoldig og inkluderende samfunn der alle kan være seg selv, uavhengig av seksuelle egenskaper, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Vi aksepterer ikke at det er tilsynelatende motsetninger mellom ciskjønnede kvinner og transpersoner. Vi jobber sammen om sikkerhet og menneskerettigheter for alle.

Denne artikkelen er tidligere sendt i form av et brev til talspersonene for de ulike stortingsgruppene som er under diskusjon. I mai i fjor dekket Atria transkjønnsloven i denne meningsartikkelen.

* FNs Verdens helseorganisasjon fjernet også det å være transkjønnet som en psykisk lidelse fra sin internasjonale klassifisering av sykdommer 18. juni 2018.