Siden 2021 har Europa sett en økning i energiprisene som er en del av en global økning. Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 rammet energimarkedene ytterligere, presset energiprisene tilbake og vekket bekymring for EUs evne til å sikre sin energiforsyning.

På det uformelle møtet mellom stats- og regjeringssjefer i mars 2022 ble EU-lederne enige om å gradvis redusere EUs avhengighet av russisk fossilt brensel. På det spesielle møtet i Det europeiske råd 30.–31. mai ble lederne enige om å forby nesten 90 % av all russisk oljeimport innen utgangen av 2022.

27. juni 2022 vedtok rådet nye regler for å forbedre EUs forsyningssikkerhet i forbindelse med krigen i Ukraina. EUs medlemsland vil sørge for at deres gasslagre er på lager for vinteren og vil dele lageranlegg i en ånd av solidaritet

EU jobber mot klimanøytralitet som en måte å styrke sin uavhengighet fra drivstoffimport og oppfylle sine klimamål. 26. juli 2022 nådde EUs energiministre en politisk enighet om å redusere etterspørselen etter naturgass med 15 % for denne vinteren.

Denne reduksjonen er frivillig, men kan bli obligatorisk dersom en forsyningssikkerhetsalarm utløses. Den 5. august 2022 vedtok EU-rådet forordningen om å redusere gassetterspørselen med 15 % ved skriftlig prosedyre. Vedtakelsen følger den politiske avtalen som ble oppnådd i juli, og forskriften vil bli publisert i Offisiell Tidende og trer i kraft dagen etter.

Hvor kommer energi fra EU? EU er både en produsent og en importør av energi. I 2020 var det meste av tilgjengelig energi inn i EUs medlemsstater fra import. Mer enn 40 % av energien som ble produsert i EU kom fra fornybare kilder, mens rundt en tredjedel ble generert av atomkraftverk.

Russland er EUs største leverandør av fossilt brensel. Mer enn halvparten av det faste fossile brenselet (hovedsakelig kull) importert i 2020 kom fra Russland, samt 43 % av den importerte naturgassen. EU-ledere ble i mars 2022 enige om å gradvis redusere EUs avhengighet av russisk fossilt brensel, i lys av den russiske invasjonen av Ukraina og bekymringer om energisikkerhet.

EUs energi vil være:

42 % produsert i EU

58 % importert

Mer enn 40 % av energien som produseres i EU er fornybar. Energien som produseres i EU består av:

40,8 % fornybar energi

30,5 % av kjernekraften

17,6 % kull

7,2 % gass

3,7 % olje

Russland er den største importerte energileverandøren. Andelen fossilt brensel importert fra Russland:

29% olje

54 % kull

43 % gass

Uttalelse fra president Ursula von der Leyen om energi 7. september 2022 i Brussel.

«Sjekk mot levering»

«Vi står overfor en ekstraordinær situasjon, fordi Russland er en upålitelig leverandør og manipulerer energimarkedene våre. Vår enhet og vår solidaritet vil gjøre oss seirende! Vi har økt tilgjengeligheten vår og svekket Russlands grep om energiforsyningen vår ved å redusere etterspørselen, slik at våre felles varehus kan sette seg på 82 %.

Gjennom diversifisering har vi økt tilførselen av LNG eller gassrørledninger fra USA, Norge, Algerie, Aserbajdsjan og andre land. Norge, for eksempel, leverer nå mer gass til EU enn Russland. Og vi investerer stort i fornybare energikilder fra egen jord gjennom RePowerEU.

Men vi ser også at manipulasjonen av gassmarkedene har en ringvirkning på strømmarkedet. Vi står overfor astronomiske strømpriser for husholdninger og bedrifter og enorm markedsvolatilitet.

Vi vil derfor foreslå en rekke umiddelbare tiltak som skal beskytte sårbare forbrukere og virksomheter og hjelpe dem med å tilpasse seg.

For det første intelligente elektriske besparelser. Det som har endret seg er at den globale energiforsyningen er knapp. Dette krever en intelligent reduksjon i etterspørselen. Vi trenger en strategi for å jevne ut toppene som driver opp strømprisen.

Vi vil foreslå et obligatorisk mål om å redusere elektrisitetsforbruket i rushtiden. Og vi vil jobbe tett med medlemslandene for å oppnå dette. For det andre vil vi foreslå et tak på inntektene til selskaper som produserer lavkoststrøm.

Energikilder med lavt karbon gir vindfall som ikke står i forhold til produksjonskostnadene deres. Nå er tiden inne for forbrukere å dra nytte av de lave kostnadene ved lavkarbonenergikilder, som fornybar energi. Så vi vil foreslå å kanalisere disse uventede gevinstene for å hjelpe sårbare mennesker og selskaper med å tilpasse seg.

For det tredje bør det samme gjelde for de uventede fortjenestene til fossile brenselselskaper. Olje- og gasselskapene gjorde også store overskudd. Til dette vil vi foreslå et solidaritetsbidrag for fossilselskaper. Fordi alle energikilder må bidra til å takle denne krisen.

Og medlemslandene bør investere disse inntektene for å støtte sårbare familier og investere i rene, lokale energikilder. For det fjerde må energitjenesteselskaper støttes for å takle markedsvolatilitet. For øyeblikket må de uventet tjene store summer, noe som truer deres handelsevne og stabiliteten til fremtidige markeder.

Derfor vil vi bidra til å legge til rette for medlemslandenes likviditetsstøtte til energiselskaper. Vi vil oppdatere våre midlertidige rammer slik at statsgarantier raskt kan utstedes. Og for det femte vil vi foreslå en øvre grense for russisk gass. Hensikten her er veldig klar. Vi må redusere Russlands inntekter som Putin bruker til å finansiere denne forferdelige krigen mot Ukraina. Og nå gir arbeidet vårt resultater!

Ved starten av krigen utgjorde gass fra den russiske rørledningen 40 % av all importert gass. Nå er dette bare 9 % av gassimporten vår. Dette er vanskelige tider. Men jeg er overbevist om at europeere har den økonomiske styrken, den politiske viljen og enheten til å råde».