Inflasjonen slo ny rekord i januar. Sammenlignet med den første måneden i 2021, har livet blitt 6,4 % dyrere. Hovedårsaken er de høye energiprisene. For hver € 100 du brukte på mat og energi i fjor, har du nå tapt € 106,40. Sist prisene steg så raskt i 1982, melder Statistisk sentralbyrå (CBS).
Fire spørsmål og svar.
1. Vil inflasjonen holde seg på dette nivået eller vil prisene også falle igjen?
Lenge trodde man at uroen i energimarkedet ville gå over. Når vinteren er over og ekstrabehovet faller, vil energiprisene falle igjen, eller så man trodde. Og dette demper inflasjonen umiddelbart. Kort sagt, det er ingen grunn til å bekymre seg for mye, sa politikere og mange økonomer.
Den teorien kan havne i søpla. For eksempel sa Klaas Knot, president i De Nederlandsche Bank, selv om han tror inflasjonen kan overstige 4 prosent i hele 2022. Til sammenligning var inflasjonen i 2021 2,7 prosent over årsbasis.
Hovedårsaken er at energiprisene vil holde seg høye en stund. Uroen i energimarkedet som får prisene til å stige er ikke over ennå, skrev statsråd Sigrid Kaag (finans) nylig. i Deputertkammeret†
Uroen er blant annet forårsaket av konflikten om Ukraina, der store russiske tropper befinner seg ved grensen. På grunn av krigstrusselen hamstres olje og gass allerede av handelsmenn, i frykt for at prisene vil stige ytterligere dersom situasjonen virkelig kommer ut av kontroll.
2. Hvem vil bli mest berørt?
Tilbake til Holland. Selv om hver nederlender innser at livet har blitt dyrere, har mange familier betydelig spillerom til å absorbere det takket være kronekrisen, sa Kaag.
Siden mye ikke var mulig eller tillatt på grunn av kronetiltakene, ble ytterligere € 22 milliarder spart, rapporterte ING tidligere. Mesteparten av den ekstra sparingen endte opp hos familier som allerede hadde lite bekymringer om penger.
Og det er nettopp familier som allerede er i fare for fattigdom som er spesielt utsatt for prisstigning. De har ikke en sparegris å stole på.
Det rammer i hovedsak personer som mottar ytelser: personer som mottar sosialhjelp, funksjonshemming eller sykdom og den store gruppen fattige i arbeid, sier Roeland van Geuns. Han er foreleser i Poverty Intervention ved University of Applied Sciences i Amsterdam.
Det er gruppen hvis inntekt bare øker sakte. Sosiale ytelser økte med om lag 1,5 % i fjor, og helårsinflasjonen var 2,7 %, sier Van Geuns. Så det er et stort gap i tap av kjøpekraft i mellom. «Mens den gruppen ikke lenger kan få endene til å møtes.»
«Folk med så lave inntekter må ta noen ganske tøffe avgjørelser», forklarer han konsekvensene av høy inflasjon. «Den må veie i begynnelsen av uken: Jeg kan slippe unna med den, hvordan kan jeg gjøre det fra dag til dag?»
«Vi kan ikke la dette fortsette lenge,» sier Van Geuns. Fordi det fører til forsinket betaling og gjeld. Og dette fører igjen til mer og mer stress og andre problemer for familiene på «laveste nivå». – Så noe må gjøres med det.
3. Hva vil regjeringen gjøre?
Ingenting foreløpig. Å kompensere alle, slik det skjedde med reduksjonen av energiavgiften, er ikke et alternativ.
Siden inflasjon er noe som rammer hele landet, er det ikke mulig å «kompensere for alle fullt ut», sier Kaag. Dette kan blant annet sikre at regningen for denne kompensasjonen ender hos fremtidige generasjoner, advarer han.
En momsreduksjon, for eksempel, som noen ganger foreslås, koster statskassen. Og et slikt tiltak vil ikke bare komme de som virkelig trenger det til gode, men også de som ikke har det vanskelig i det hele tatt.
Kort sagt, hvis regjeringen likevel bestemmer seg for å gripe inn, ønsker den det på en ad hoc måte og «innenfor rammene av budsjettrammene». Det betyr at det ikke blir bevilget ekstra penger til det.
Anta at regjeringen vil gjøre noe, noe som trolig ikke skjer før neste år. Først ønsker Kaag å avvente budsjettet fra Plankontoret sentralt, som gir råd til statsråd i økonomiske spørsmål. Dette vil skje 9. mars og på bakgrunn av dette skal statsrådet utarbeide vårnotatet.
I tillegg til dette anslaget vil kabinettet presentere bistandsplaner til grupper som sannsynligvis vil avta «betydelig» i løpet av hele regjeringsperioden.
4. Og hva med Den europeiske sentralbanken, kan den ikke gjøre noe?
Tross alt, å sikre at prisene ikke stiger for raskt er den europeiske sentralbankens (ECB) viktigste ting. Sats på en inflasjon på rundt 2 prosent. Dette er akkurat en god balanse mellom sunn økonomisk vekst, uten at livet blir dyrere for raskt.
En måte å dempe inflasjonen på er å heve renten. Dette gjør det dyrere å låne, slik at mindre penger automatisk blir brukt av innbyggere og bedrifter. Dette fører igjen til at prisene stiger mindre raskt.
ECB ønsker ikke å heve renten ennå. Presset for å gjøre det øker. Og forrige uke rapporterte den samme sentralbanken også at inflasjonen vil holde seg høy lenger enn de trodde.
Det er ennå ikke bestemt om ECB vil gripe inn. For dette ønsker han å avvente anslagene i mars.
«Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist.»