Til tross for sin entusiasme og store ambisjoner kom han ikke umiddelbart inn i politikken. Først studerte han juss og jobbet i flere år som arbeidsadvokat. På den tiden, kort tid etter murens fall, privatiseres statseide virksomheter i stor skala i Øst-Tyskland. Scholz gir råd til bedriftsutvalgene i disse selskapene om avtaler for ansatte som mister jobben. La politikken stå for hva den er. «I løpet av den tiden revurderte jeg mange av mine synspunkter», skulle han senere si i et intervju med Der Spiegel å si. «Jeg detoxet.»

Han vender tilbake til politikken, men synspunktene hans er mer moderate, han blir mer pragmatisk. Han klatrer innenfor partiet og blir blant annet borgermester i Hamburg. Der møter han boligmangelen og klarer ved å forhandle selv å gjenopprette den ødelagte konstruksjonen til Elbphilharmonie, som siden har blitt en turistattraksjon. Deretter ble han nasjonal arbeidsminister og deretter finansminister og visekansler under Angela Merkel.

Ligner på en robot

Det er også flekker. Som borgermester i Hamburg undervurderte han protestene rundt G20-toppmøtet i byen hans, som kunne gå ut av kontroll. Mens han var finansminister, gikk mye galt med å løse Wirecard-skandalen. Hans departement ble også nylig angrepet i en etterforskning av feil ved håndtering av hvitvaskingssaker.

Dessuten er han ikke alltid populær i partiet sitt. I 2019 stiller han og et annet partimedlem som presidentkandidat. Duoen taper. Partimedlemmer ville finne ham blant annet for teknokratisk, for pragmatisk og til og med høyreorientert. Scholz har et kallenavn: «Scholzomaten». Det sies å være robotisk, holder ikke lidenskapelige taler og viser lite følelser. Avisen Die Zeit erklærer ham politisk død.

Men som med alle tilbakeslag klarte Scholz det. En av hans ansatte skal ha lagt igjen en lapp på kontoret sitt, skriver Der Spiegel, som lyder: «Scholz» første lov: vi blir aldri fornærmet, vi er aldri hysteriske». Han klarer å forsone seg med partiet og blir en «kanzler-kandidat».

Det er denne mestringen og, ifølge mange tyskere, sløvheten som hjalp ham til å vinne. Der motstanderne mislykkes, forblir han rolig. Skandalene fra fortiden hans fester seg ikke til ham, kanskje for kompliserte. Det er mange tyskere, på jakt etter stabilitet, som betro ham oppgaven med å fylle tomrommet etter Merkel.