Folkeavstemningen er tilbake på agendaen i Haag. SP-parlamentsmedlem Renske Leijten vil forsvare et lovforslag neste uke og håper på et stunt. Har folkeavstemningen virkelig en sjanse?

Etter avskaffelsen av den rådgivende folkeavstemningen for fire år siden, virket temaet suspendert foreløpig. Ingen flere nasjonale folkeavstemninger på en stund. Men Representantenes hus vil fortsatt debattere onsdag om å innføre nasjonale folkeavstemninger. Nå på en variant hvor resultatet er bindende.

«Wiegels natt»

Og tilbake i tid: I 1999 motarbeidet Hans Wiegel kabinettet, som partiet hans tilhørte. VVD-medlemmet blokkerte ankomsten av en folkeavstemning i en avstemning over natten som medlem av senatet. «Wiegel-natten» var derfor et faktum.

Leijten, som forsvarer det private medlemmets lovforslag på vegne av sitt parti, ser derfor en liten mulighet. Hvis han kan få en enkelt parlamentsmedlem å stemme for, mot partiets mening, eller hvis parlamentsmedlemmer fra motstandspartier blir hjemme, har forslaget en sjanse. «De kan lage historie når det gjelder å gjenopprette demokratiet og tilliten til demokratiet», sier han om parlamentarikere som prøver å ta hans parti.

I teorien kan det komme til et stortingsmedlem. Lovforslaget er allerede godkjent av Deputertkammeret og Senatet. Men siden dette er en endring av grunnloven, må begge hus stemme den på nytt, og da må det være to tredjedels flertall for. 100 av de 150 plassene i Deputertkammeret. Partiene som er imot forslaget – VVD, CDA og SGP – har til sammen 51 mandater.

Omvendt variant

Det ser ut til at forslaget vil få flertall, men like før nødvendig to tredjedels flertall. Leijten er imidlertid fortsatt positiv og teller allerede de fortsatt tvilsomme sidene på sin side. Men selv med 99 stemmer for lovforslaget, er det fortsatt behov for en opposisjonsstemme.

PS håper derfor på en omvendt variant av «Wiegels natt»: med et parlamentsmedlem som stemmer for mot partilinjen. Nestleder i SGP Roelof Bisschop, selv motstander av folkeavstemningen, mener denne veien ikke har noen mulighet. «Jeg tror fraksjonsdisiplin er sterk nok til å forhindre det,» sier han om VVD og CDA. Og uansett stemmer alle i PSG mot, vet Bisschop, fordi de mener dagens system er godt nok.

Deltakelse

VVD- og CDA-talspersoner ønsket ikke å forklare sitt standpunkt. VVD slår fast at temaet ikke er et såkalt «gratisproblem». Partiet ber deretter gruppemedlemmene om å stemme likt.

Tom van der Meer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Amsterdam, håper PS er vellykket tross alt. Han ser på en korrigerende folkeavstemning som «den siste biten av vårt representative demokrati». Folkeavstemninger kan bidra til å tilpasse seg hvis for eksempel en formasjon plutselig skaper flertall på bestemte temaer, mens velgeren ikke hadde tenkt det slik.

Og selv om Van der Meer går inn for en korrigerende og bindende folkeavstemning, kritiserer han også forslaget som bygger på en slags deltakelsesterskel, kalt utfallsterskelen. Ikke bare skal flertallet av velgerne forkaste den aktuelle loven, men det tallet må være minst like stort som flertallet av stemmene som ble avgitt ved siste stortingsvalg.

Men fordi valgdeltakelsen ofte er lavere enn ved parlamentsvalg, vil de fleste folkeavstemninger bli erklært ugyldige, mener Van der Meer. Ifølge ham fører dette til større frustrasjon over demokratiet.

SP er ikke engang en fan av det innebygde valgdeltakelsen. Men noen partier krever det som en betingelse for å stemme for lovforslaget. Og for den minste sjanse for en «omvendt Wiegel-natt», trenger SP alle stemmene.