Det norske statlige formuesfondet har slengt ut mot store selskaper for deres grådighet. Videre får toppledere for mye betalt for «dårlig ytelse», sa Nicolai Tangen, administrerende direktør i verdens største suverene formuesfond, i et intervju med Financial Times. Nordmenn ønsker å takle de verste utskeielsene ved å bruke sin innflytelse som aksjonærer.

Det norske fondet, hvor overskuddet fra oljeutvinningen ble deponert, har en størrelse på i underkant av 1,2 billioner euro. Tangen sier fondet vil sikte mot spesielt store kompensasjonspakker som ikke er ytelsesbegrunnet, som er for uklare og som ikke er tilstrekkelig langsiktig fokusert.

– Vi er i en situasjon med høy inflasjon hvor mange selskaper med ganske dårlige resultater fortsatt gir store uttellinger, sier Tangen. Kall dette «bedriftsgrådighet på et nivå vi aldri har sett før». Ifølge administrerende direktør i Statens fond går det nå på bekostning av aksjonærene.

Nordmennene, som eier tilsvarende 1,5 prosent i alle børsnoterte selskaper i verden, stemte nylig mot lederbonusene til brikkeprodusenten Intel og teknologigruppen Apple. IBM, General Electric og Harley-Davidson måtte også kjempe med skandinavene. Investeringsfondet fokuserer i dag hovedsakelig på amerikanske selskaper fordi lønningene og bonusene er høyere der. Men europeiske selskaper kan også komme inn i nordmenns øyne.

Tangen tror problemet bare blir verre dersom aksjonærene ikke lar seg høre. De siste årene har lønningene til mange toppledere økt raskere enn andre ansattes.