Den anonymiserte dommen fra Civil Commission of Vidzeme Regional Court av 16. oktober 2018 avslører hvordan skogsamlere, som også definerer seg selv som forvaltere, noen ganger utfører fiktive operasjoner, til og med ved å bruke tidligere døde skogeiere. Det gjøres forsøk på å feie sporene ved å selge den hogde skogen videre til tredjeparter. I den nevnte rettslige prosedyren dukket SIA «Dizozols», nå SIA «BONO», ofte sitert av media, opp. Totalt skiftet dette selskapet navn tre ganger: først til SIA «LV meži», deretter til SIA «Dizozols» og til slutt til SIA «BONO». Det fremgår av rettskjennelsen at SIA «Dizozols», nå SIA «BONO», visste at uredelig skogeierskap var involvert i transaksjonen hans.

Død og videresalg

Av dommen fremgår det at person D, født i 1935, eide skogeiendommen A. Person D døde i Norge 28. juli 2004, men på grunnlag av en påstått salgskontrakt inngått i Aizkraukle 9. november 2004 mellom vedkommende. D og kjøper B, eiendom A solgt for LVL 37.000. Transaksjonen ble sertifisert av en edsvornet notarius fra Aizkraukle. På bakgrunn av dette dokumentet ble grunnrettighetene på eiendom A 8. mars 2016 stadfestet i Matrikkelen til person B. Allerede dagen etter solgte B den nyervervede eiendommen til person C. Etter en måned solgte person C. den nyervervede eiendommen til SIA LV meži (nå SIA Dizozols), som registrerte transaksjonen i tinglysningen i mai 2016, og allerede i september ble eiendommen nevnt av SIA «LV meži» solgt av SIA » Sundin mežs «.

Rettens observasjoner

Retten, etter å ha gjennomgått saken og etter å ha hørt partenes argumenter, uttalte at bygning A fra 28. juli 2004 var lovlig eid av arvingen til avdøde D, person A, saksøker i rettssaken. Retten fant at salgskontrakten mellom avdøde person D og person B var «forfalsket og kunne ikke gi rettsvirkninger». Retten trakk en logisk konklusjon: «Det fremgår av akten at (person D) døde 28. juli 2004, det vil si før datoen for det påståtte forliket, 9. november 2004. Derfor kunne ikke (person D) komme til Aizkraukle fra en notarius og inngå en kjøps- og salgskontrakt, selge eiendommen (pers. B). «

Dommeren husket også det strafferettslige materialet knyttet til samme forhold knyttet til saken: «Personen som ledet saksbehandlingen erkjente at eiendommen (tittel A) (pers. .. Straffesaken inneholder opplysninger om bedrageri og ulovlig salg av eiendommer (Navn) A) av siktede (person B) og (person C) i en gruppe organisert 26. april 2016 i SIA LV meži (nå SIA BONO) (Person E) oppnådde en forfalsket salgskontrakt med som (person D) eiendommen ville bli solgt og overført (person B). Deretter organiserte (person E) det uredelige salget av eiendommen, først involvert (person F) og hans tjenestemann (person C), som opprinnelig fiktivt kjøpte den uredelige eiendommen fra tiltalte (pers. B) den 10. mars 2016. Deretter (pers. C) ble eiendommen videresolgt (pers. E) til ettersøkt kjøper SIA «LV meži» (nå SIA «BONO»), som videresolgte den 14. september 2016 til SIA » Sundin mežs». «

Fjorårets historie

Det faktum at svindel på skogeiendommer er en vanlig praksis i skogsektoren, demonstreres også av informasjonen publisert i oktober i fjor av nra.lv, ifølge hvilke tjenestemenn i SIA «Dizozols», nå SIA «BONO», registrert i Valmiera og personer relatert til dette selskapet får skylden i svindelen til SIA-selskapet «FC Lapegle» registrert i sognet Raiskuma i Pārgauja-regionen og dets tjenestemenn Marisa Zariņš. (https://neatkariga.nra.lv/tieslietas/360495-policijas-lietvediba-nonakusas-mezu-uzpirceja-dizozols-iespejamas-bledibas) I søknaden til VP, signert av M. Zariņš både som privatperson og som et medlem av styret “FC Lapegle”, blir bedt om å innlede straffesak og anerkjenne gründeren og selskapet han leder som ofre. Det er også bedt om å anerkjenne retten til erstatning – M. Zariņš 536 961,84 euro, men SIA «FC Lapegle» 36 800,53 euro. Søknaden beskriver at det våren 2017 ble etablert et langsiktig samarbeid mellom M. Zariņš og SIA «Dizozols» innen fagområdet vurdering, kjøp og videresalg av skogeiendommer, innenfor hvilket SIA «Dizozols» i dag er forpliktet til å tjene penger. påløpt som følge av det felles samarbeidet med utbetaling av en andel av midler (overskudd) tilsvarende minst 536 961,84 EUR. Imidlertid unngår SIA «Dizozols», etter å ha etablert et eiendomsfond som en del av samarbeidet, videreselger eiendommene som er inkludert i det og mottar midler (kjøpsprovisjon) fra den endelige kjøperen, foreløpig ikke bare kommunikasjon med Marisa Zariņš og nekter å betale forfalte midler (overskuddsandel). , men benekter fullstendig eksistensen av ethvert samarbeid, skjuler bevisst dokumentene som bekrefter samarbeidet, nekter å gi informasjon om videresalgsprisene på eiendommer kjøpt under det felles samarbeidet, volumene av saget tømmer og salgsprisene deres, samt Marisa Zariņš har lukket tilgang til datafilene som er opprettet og administrert i fellesskap. Samtidig begikk SIA “Dizozols” en annen selvstendig straffbar handling, nemlig underslag av midler som tilhører Marisa Zariņa og SIA “FC Lapegle” for et samlet beløp på 36 800,53 euro ”.

Essensen av villedende ordninger

Ved å oppsummere tilfellene av svindel i skogeierskapstransaksjoner kan det konkluderes med at samlere eller forvaltere ofte viser kundene sine mindre solgt virke enn de faktisk er, ofte samlerne som senere viser seg å være uredelige lover å betale mer enn andre for tømmeret sitt. . i skogens korrupsjon.

I utgangspunktet kommer et skoginnkjøps- eller forvaltningsselskap inn på markedet som en fullsyklus skogforvalter. En imponerende reklamekampanje er i gang. Eierne håper at selskapet skal rydde helt opp i egen skog, men i realiteten står skogeierne overfor at selskapet kun er interessert i å felle trær av høy kvalitet og skaffe tømmerstokker for salg. Skogutviklingsprosessen er kaotisk. Ofte har et slikt selvpromoterende skogbruks- eller innkjøpsbedrift ikke eget hogstlag eller nødvendig utstyr for å utføre skogsarbeid. Noen klienter, som merker avvik i treundersøkelser, blir tvunget til å slutte å samarbeide.

Fusk består også av to andre elementer. Den første er kjøp av en eiendom fra naive grunneiere, som, i tillit til løftene om den høyeste prisen som tilbys, faktisk selger eiendommen sin for omtrent 40 % under den reelle markedsverdien. Kunder blir villedet ved å si at eiendommen vil forbli eiendommen til gründeren (tjenesteleverandøren eller kjøperen) i lang tid og ikke selges til utlendinger. Dette argumentet fungerer. Mange grunneiere som ikke ønsker at hjemlandet skal bli skandinaviske stiftelsers eiendom, tror det. Men i virkeligheten er dette akkurat forretningsmodellen: den kjøpte tomten selges videre til skandinaviske fond. For å gjennomføre disse transaksjonene lånes pengene til en uforholdsmessig stor rente (30-40%) fra for eksempel crowdfunding-plattformen Crowdestor. Lånet er forsinket i lang tid, men blir etter hvert tilbakebetalt, inkludert forsinkelsesrenter, som utgjør ca 40 % av det totale lånebeløpet. I media presenteres det som en suksesshistorie: investorer på publikumsplattformer har tjent store penger ved å gi dette lånet. I realiteten viser dette imidlertid at grunneierne har blitt tilbudt en altfor lav pris dersom selskapet, når de har kjøpt tomt, er i stand til å gi både overskudd til seg selv og en uforholdsmessig fortjenestemargin til investorene.

Politikk og trær

I november 2021 ble Jānis Upenieks, en politiker fra det tidligere Zatlers-partiet og tidligere økonomisk rådgiver for statsminister Krišjānis Kariņš, styremedlem i SIA Dizozols. Nå er han også medlem av styret i SIA BONO. I mars i fjor orienterte avisen «Diena» om mottakerne av låneplattformen Crowdestor. Ifølge avisen utgjorde SIA «Dizozols»-lån en gang en betydelig del av alle utestående lån på «Crowdestor»-plattformen. «Varbyrådet til Valmiera Jānis Upenieks (JV), som i all hast trakk seg som rådgiver for statsminister Krišjānis Kariņš (JV) så snart publikasjoner om Crowdestor-prosjekter dukket opp i pressen.» Ifølge avisen, «Mārtiņš Tenbergs, Guntars Galvanovskis, Jānis Upenieks og andre har nære bånd til det latviske politiske miljøet og det faktum at deres mest aktive aktivitetsperioder faller sammen med periodene med deres største politiske innflytelse. For alle de ovennevnte startet det med Zatlers Reform Party, men for G. Galvanovskis og J. Upenieks fortsetter det gjennom «New Unity» og, ifølge kildene til «Dienas», mest sannsynlig gjennom en annen lov for tiden veldig mye innflytelsesrik politimann og politikere med landlige eiendommer på Burtnieki-siden, i kommunen som J. Upenieks nettopp har blitt stedfortreder for ”. Ifølge media legger Jānis Timma, eieren av «Crowdestor» spesielt vekt på det parallelle arbeidet til en ansatt i SIA «Dizozols» (som betyr J. Upenieks) som økonomisk rådgiver for statsministeren.