Uldis Graudiņš, Agro Tops, JSC Latvijas Mediji

Mest lest

Militær analytiker: «Mirakuløse ting skjer i nærheten av Kiev! Om morgenen tror jeg det er en spøk 1. april »

Putins frykt for sitt eget velvære begynner sakte å virke for Putin.

Lavtflygende helikoptre opererer med suksess i Ukraina fredag, Rajev markerer dagens begivenheter

Les flere nyheter

For å protestere mot angrepet fra russiske tropper på Ukraina 24. februar, boikotter mange land i verden, internasjonale organisasjoner og ulike markeder både russiske og hviterussiske produkter og tjenester. Så langt har latviske bønder i stor grad brukt mineralgjødsel laget i Russland og drivstoff laget av russisk olje. Bønder, produsenter av ulike produkter, selgere og eksperter ble spurt om hvordan de vurderte forlatelse av produkter produsert i Russland og Hviterussland til landbruksformål og om de var villige til å forlate dem selv.

Juris Lazdiņš, styreleder for Saeima of Farmers: – Vi ønsker velkommen initiativet fra butikkjedene til å stoppe markedsføringen av russiske og hviterussiske produkter. Det er ingen hemmelighet at landbruksråvarer, som gjødsel, tidligere ble importert fra Russland og Hviterussland. De tekniske enhetene som brukes av våre bønder produseres også i Hviterussland eller Russland.

I dag må vi være i stand til å skille fortiden fra fremtiden. I likhet med folk med russisk gass eller russisk drivstoff i kokegassflasker, vil bøndene bruke forsyningene de har kjøpt så langt til det tiltenkte formålet: å gjødsle åkre og betjene maskiner. Vi kan ikke hente gjødsel som allerede er kjøpt. Det ville være dumt å kaste det.

Når det gjelder utstyr fra Russland og Hviterussland, må det sies at markedet har løst dette problemet, da etterspørselen etter utstyr produsert i Hviterussland og Russland er svært lav. Det er teknisk upålitelig og teknologisk langt bak, så produksjonsbedrifter har allerede i stor grad gått over til maskiner fra andre land.

For øyeblikket er tilgjengeligheten av råvarer og energiressurser en viktigere sak. Avlingen må fortsatt dyrkes og deretter høstes. Derfor jobber vi for tiden aktivt med industripartnere for å reorientere og erstatte Russland og Hviterussland med nye partnere.

Artūrs Čirjevskis, leder av Food Union-gruppen i Europa: – Vi har en spesiell erfaring med våre ukrainske kolleger og eiere, som må se på disse urettferdighetene i Ukraina gjennom media, der deres familiemedlemmer og slektninger for tiden befinner seg i krigsherjede områder. Vi tror all støtte er verdifull nå, så vi donerer både økonomiske og produktressurser til det ukrainske folket og tilbyr jobber til de som har forlatt hjemmene sine og søker tilflukt i de baltiske statene. Ukraina er en viktig partner for oss, det nest viktigste eksportlandet som produkter fra latviske produksjonsanlegg eksporteres til. Vi vil veldig gjerne fortsette å eksportere produktene våre til Ukraina når det er mulig igjen. I mellomtiden har vi kontaktet våre partnere i Kiev, Kharkov, Lviv og andre byer og bedt om at alle våre kremostprodukter på deres lager, 50 tonn, skal distribueres til lokalbefolkningen.

Food Union i Latvia reagerte på forespørselen fra det latviske landbruksdepartementet om å gi bistand til den ukrainske befolkningen ved å donere matvarer i en mengde på 35 tonn eller rundt 100 tusen euro. Food Union-selskaper i de baltiske landene gir for tiden økonomiske donasjoner til Røde Kors. Iskrem ble eksportert til Kaliningrad i Russland for en ubetydelig mengde tilsvarende 1 % av den totale eksportporteføljen, som for tiden er avviklet. Kjøp fra Russland er også suspendert. Food Union Latvia har ikke aktivt samarbeid med selskaper i Hviterussland. Vi vil fortsette samarbeidet med latviske melkeleverandører uten endringer.

Jānis Kudliška, eier av sognet til Ābeļu i sognet til Ābeļu: – Krigen og de sanksjonene som følger med vil ha en betydelig innvirkning på pengeinntekten til alle gårder. Blir det brukt mindre gjødsel, blir det mindre avling og selvfølgelig mindre penger. For et stort antall eiere, inkludert oss, er mineralgjødsel allerede på gården eller hos leverandøren for i år. Vi kjøper mineralgjødsel fra Elagro Trade and Latraps samvirke. I samtaler med selgerne fant jeg at selv før krigen begynte, i motsetning til vilkårene i tidligere kontrakter, var det ikke levert mye gjødsel fra Russland. Det er usannsynlig at noe vil endre seg under krigen. Hva å gjøre? Vi bruker mer grønngjødsel, interkultur og gjødsel, som utgjør rundt 10 % av gjødselbalansen vår. Det vil være en nedgang i produktiviteten. Det er også stor usikkerhet rundt verdens kornmarked. Spørsmålet gjenstår om Ukraina vil være i stand til å dyrke korn, dersom det skulle bli sådd veldig snart, og om Russland vil delta i salget av korn. Hvis EUs medlemsland gir opp mat produsert i Russland, må latviske bønder gjøre mer.

Silva Jeromanova – Maura, styreleder i SIA SilJa: – Jeg mener helt klart at vi må vise solidaritet med Ukraina og hele den fornuftige verden – vi må stoppe alt samarbeid med aggressive land. Ja, det vil påvirke økonomien vår, men det er den minste skaden på Ukraina og også det russiske og hviterussiske folket. Jo raskere vi deaktiverer og isolerer angriperne, jo raskere er det håp om en løsning.

Jada, det er trist, for det er gründerne hvis virksomhet vil gå med tap, men det er gründerne som må motstå aggresjon og innse at langsiktig virksomhet bare kan planlegges i fred.

Modris Žentiņš, menighet Zsanas ZS Krasta gate 7 eier: – Jeg tjenestegjorde i Afghanistan, jeg vet hva krig betyr. Selv om det som skjedde i Afghanistan var bønnebark sammenlignet med det som skjedde i Ukraina. Det har vært skyting i Afghanistan, hovedsakelig i fjellene. I Ukraina avfyres raketter og hjem bombes. Jeg har kjent ukrainere siden krigen i Afghanistan, så det er ikke behov for TV i Ukraina.

Det er vanskelig for folk som ikke har sett krigen på egenhånd å forestille seg hva den betyr. Det er svært uheldig hvis det som skjer i Ukraina anses å være noe trivielt som ukrainere og russere driver med. Hvis vi må leve uten avling i ett år, vil det aldri gjøre opp for det som skjer i Ukraina.

Jeg pleier ikke å kjøpe eller lagre gjødsel før sesongen. I fjor var det høy pris, senere gikk den mer opp, så gjødsel er fortsatt ikke kjøpt. Å bekymre deg for dritt akkurat nå er det siste du kan gjøre. Den økonomiske siden er for tiden sekundær, ubetydelig. I tillegg til russiske og hviterussiske produkter, er det også mineralgjødsel produsert i EUs medlemsland. I tillegg er de produkter av overlegen kvalitet. I noen tid må vi glemme samarbeidet med russiske og hviterussiske partnere. Det er andre partnere du kan samarbeide med. Jeg er overbevist om at resultatet av den nåværende enestående situasjonen vil være i vår favør.

Indulis Jansons, styreleder i LPKS VAKS: – Dette er galskapen som skjer akkurat nå. Hvis krigen ikke tar slutt, vil økonomiske problemer være sekundære. Problemets kjerne er at regionen historisk har utviklet en region som kjøper russiske ressurser fra mange europeiske land. Logistikk er mye enklere og billigere for oss, så vi setter ikke pris på muligheten til å kjøpe vesentlig dyrere gjødsel og andre produkter produsert i andre land. Russland har billigere gass og andre kostnader, noe som også gjør produksjon av nitrogengjødsel billigere. Det ble kjøpt inn gjødsel til årets høsting. Vi forstår at vi har finansiert krigen med egne penger ved å kjøpe drivstoff og gjødsel. Det finnes alternativer til å kjøpe gjødsel fra andre land. Økonomien og lønnsomheten i bedriften må vurderes. Vi blir ikke varme, vi venter. Vi har suspendert bestillinger for produkter laget i Russland.

Kalle Hamburg, leder av det estiske kooperativet Talukartul: – I Estland er spørsmålet om gjødsel til årets avling: blir det eller blir det ikke? Mineralgjødsel lagres vanligvis i begynnelsen av året, og det meste mangler fortsatt. Mine kolleger, eiere av store gårder, spør om de skal så hvete. Dette har aldri vært tilfelle før. Vi vet at på slutten av fjoråret, på grunn av høye energikostnader, ble produksjonen ved mineralgjødselanleggene stanset. Vil de klare å komme seg? Videre gjenstår sanksjonsfaktoren. Vi venter på at situasjonen skal utvikle seg videre.

Andrejs Vītoliņš, eier av sognebarnehagen til Plato Dimza: – Eksporten av latviske plantedyrkere til Russland ble hemmet allerede før pandemien startet. Pandemien har stoppet eksporten. Reeksport fant imidlertid sted: Produkter kjøpt i EUs medlemsstater ble solgt til Russland, hovedsakelig i Moskva- og St. Petersburg-regionene. Denne virksomheten vil lide tap på grunn av sanksjoner, men den største vil være for produsenter og eksportører av produkter fra Nederland, Tyskland, Italia og andre land. Det hviterussiske markedet har vært helt stengt for oss en stund.

Hvor grønn er bøndenes traktorflåte?

Det ble oppdaget som eier de største plenene i Latvia

Det er mer komplisert med importerte produkter. Plantedyrkere brakte mineralgjødsel fra Hviterussland. Vi kjøper plantevernmidler og potter i EUs medlemsland. Vi bruker torvsubstrat produsert i Latvia, Hviterussland og Ukraina. I forbindelse med overgangen til Grønn Kurs, sliter Latvia for tiden aktivt med å få tillatelse til bruk av torv i hagebruk. Hvis resultatet er positivt, er vi vinnerne. Dersom EU forbyr bruk av torv, vil såkalte tredjeland bestå.

Det er også eksport av teknologi, inkludert billige traktorer og sapropell gruveutstyr tilpasset våre forhold. Krigen i Ukraina oppmuntrer plantedyrkere til å søke mer til nye markeder i Norge, Sverige og Finland. Vi ser på de baltiske statene som et lokalt marked.

Temaer