Kristians Edegors, Norges ambassadør i Latvia, Latvijas Avīze, JSC Latvijas Mediji

Mest lest

«Du vet aldri hva som skjer i en persons sinn,» sa Rajev om en video av ukrainere som brutalt torturerer russere.

Militær analytiker: «Mirakuløse ting skjer i nærheten av Kiev! Om morgenen tror jeg det er en spøk 1. april »

Anrop Putin 15 ganger om dagen og vokser stubber som Zelensk. Hva skjer med Macron?

Les flere nyheter

Ingen vet med sikkerhet hva president Putins endelige og langsiktige plan vil være for Ukraina. Men vi kan konkludere med at militærmakt brukt som et middel for å få et mål har returnert til Europa. Og i Moskva har tanken fra tidligere århundrer om at grenser kan flyttes og at store land kan bestemme seg for mindre naboer returnert til Moskva.

Konteksten for utenrikspolitikken er dyster. Europa er i en svært alvorlig situasjon. Det er nesten umulig å forstå, men Russland har angrepet flere deler av Ukraina, ikke bare de østlige provinsene Donetsk og Luhansk, som har vært under angrep siden 2014. I en times tale tidligere denne uken la president Putin frem sine argumenter om hvorfor invasjonen av deler av Ukraina var lovlig. Logikk som ingen europeiske land har. I en én times tale omskrev president Putin historien for å passe til budskapet hans og ignorerte Russlands avtale og tidligere forpliktelse til Ukrainas suverenitet. Russiske tjenestemenn hevder til og med at Ukraina ikke har noen rett til å eksistere som en suveren stat og at konsentrasjonen av russisk militærstyrke i og rundt Ukraina er massiv. Det triste resultatet er at mange ofre, mange mennesker lider.

Vi har fått signaler lenge. I 2008 og 2014 brukte Russland militærmakt mot sine naboer. Russlands cybersikkerhets- og etterretningsoperasjoner har intensivert ikke bare mot Ukraina, men også mot andre europeiske land.

Kanskje vi ikke burde bli overrasket. Utenrikspolitikken reflekterer Russlands interne utvikling, noe som gir grunn til bekymring. Demokratiet har blitt verre med årene. Grunnleggende friheter er satt til side. Aktivister blir prøvd. Menneskerettighetsorganisasjoner er under avvikling.

Fred og sikkerhet kan best sikres gjennom forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på folkerett og fredelig løsning av tvister.

Samarbeid med våre NATO-allierte er kjernen i vår militære sikkerhet. Sikkerhetspolitikken skal være stabil, balansert og tydelig. Vi må styrke systemene som avlaster trykket. Det være seg FN, den internasjonale rettsorden eller samarbeid med allierte og partnere.

Latvia og Norge er i samme båt. Grensene til våre to land med Russland er omtrent like lange. Norge opprettholder både tilbakeholdenhet og tillit til Russland. Dette er en lang og utprøvd linje i norsk politikk overfor Russland. Norge er NATOs øyne og ører i nord. Latvia kontrollerer den baltiske regionen. Det er en klar sammenheng mellom sikkerhet i den baltiske regionen og lengst nord. Vi beskytter landene våre ved å samarbeide med våre allierte.

Vår geografi vil ikke endre seg og vi kan ikke velge våre naboer. Både Norge og Latvia grenser til et land med det største atomarsenalet i verden og enorme militære kapasiteter.

Derfor har NATO en nøkkelrolle å spille. Alliansen har gitt oss trygghet i 70 år. Inkludert tider som dette som vi opplever nå.

Etter at Russland okkuperte Krim i 2014, har kollektivt forsvar – én for alle, alle for én – kommet tilbake til NATOs rampelys. Men tiltakene har alltid vært et svar på Russlands handlinger.

I 1994 byttet Ukraina sine atomvåpen mot garantier for frihet og sikkerhet under internasjonal lov. Freden vi har hatt i Europa de siste 30 årene er basert på å respektere våre grenser!

Vår støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet er ubetinget. Det er en prinsippsak, og det er også en forsvarslinje for små og mellomstore land.

I Helsingfors-sluttakten fra 1975, som etablerte det nåværende OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), ble partene enige om prinsippene for deres forhold.

I 1994-traktaten (det såkalte Budapest-memorandumet) lovet Russland, Storbritannia og USA å respektere Ukrainas eksisterende uavhengighet, suverenitet og grenser. Vi beklager at Russlands aggressive angrep på Ukraina ignorerer internasjonale avtaler og forpliktelser. Vi beklager at Russland har satt sine naboer i en så vanskelig situasjon og viser manglende respekt for internasjonal lov.

Vi vil fortsette å støtte Ukraina. Vi har konsekvent uttrykt vår politiske støtte i internasjonale fora som FN og OSSE. Og vi er klare til å øke Norges humanitære bistand dersom situasjonen forverres.

Sikkerhetssituasjonen er nå mer turbulent og uforutsigbar. Når kjerneverdier presses til andre land, påvirker de oss også. Vi må være klare for dette. En regjering som får sin legitimitet nedenfra er mye vanskeligere å motstå presset fra en autoritær stat. Og så må vi tørre å stå imot presset, slik vi har gjort mange ganger før. Sikker forankret i våre verdier og interesser. Dette er de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk.

Vi er med Ukraina!

Temaer