Kan krig være lønnsomt i dag?

For EU betyr dette nye problemer med energiressurser, flyktningtilstrømningen, kansellering av milliarder av euro i lån. Det bør huskes på at Kreml, når de innfører gjengjeldelsessanksjoner mot oss, slett ikke er bekymret for om vanlige borgere vil klare seg uten fransk ost og latvisk brisling.

Mellom moral og profitt

De absurde ideene er viktigere for Putin enn folkets ve og vel, hvorav mange er klare til å lide i navnet til høyere mål. I mellomtiden har vestlige regjeringer blitt tvunget til å gå mellom de moralske normene til en verdig sivilisasjon i det 21. århundre og de merkantile ambisjonene til storbedrifter og innbyggere.

Moskva forbereder seg også på en økonomisk krig, og samler nesten 200 milliarder dollar i det nasjonale velferdsfondet. Når du begynner å bruke, kan begge pengene gå raskt tom. Russlands utenlandsgjeld utgjør kun 20 % av økonomiens årlige omsetning, valutareservene er verdt mer enn 530 milliarder euro, og andelen av amerikanske dollar er minimal, melder BBC.

Avhengighet av olje og gass

På EU-toppmøtet nylig reiste Tyskland, Frankrike og Italia spørsmålet om kompensasjon dersom det skulle innføres nye sanksjoner mot Russland.

Russland er EUs femte handelspartner, fulgt av Ukraina på 18. plass. EU står imidlertid for 37 % av russisk eksport, mens vår blokk kun har 5 % i motsatt retning.

EU selger rundt 100 milliarder euro årlig i varer og tjenester i Russland, hvorav produkter utgjør 80 %, hovedsakelig maskiner og utstyr (45 %) og kjemikalier (20 %), men bare 10 % av forbruksvarer og landbruksprodukter.

Energiressurssituasjonen er verre, med EU som kjøper 25 % av oljen og 40 % av gassen for forbruk i Russland. Våren nærmer seg imidlertid, og om nødvendig kan den manglende gassen kjøpes fra USA en stund, men det er svært problematisk å gi opp russisk naturgass helt.

Enda verre er det med olje: Hvis Russland begrenser forsyningene, vil prisen stige enda mer, og påvirke nesten alle sektorer. Dette er grunnen til at Italia ikke ønsker at sanksjoner skal påvirke energien, og bare en russisk landing på kysten kan vurderes på nytt.

Russland er også verdens største eksportør av hvete, hovedleverandøren av råvarer til gjødsel og også deres produsent. Russland er også en ledende leverandør av kobber, aluminium, titan, nikkel, palladium, kobolt, stål, gull og platina. Platina er nødvendig i bilindustrien, titan og aluminium i fly.

Trusler mot luftfarten

Ikke bare forventes prisen på flydrivstoff å stige, men alt russisk luftrom kan bli stengt for vestlige flyselskaper. Dette vil gjøre flyreiser dyrere, da det er veldig dyrt å fly til et så stort land. Det kan være billigere å stenge ruter til Asia enn å fly fra Europa til Asia med landing i Alaska.

Så langt er rundt 500 fly i transitt til Russland hver dag, en tredjedel færre enn i 2019 før pandemien. Et annet problem er at halvparten av Russlands nesten 1000 flyselskaper har blitt chartret i Vesten, med en markedsverdi på rundt 8,8 milliarder euro.

Frykt for bankfolk

Et annet element i sanksjonene kan være Russlands frakobling fra SWIFT, det internasjonale banksystemet. Bankfolk kaller det en atombombe, og Vesten er redd for å ta et skritt som vil tillate russiske skyldnere å utsette eller til og med unngå å betale tilbake lånene sine. Her bør man imidlertid huske på at Kreml rett og slett kan spytte på alle kontrakter, SWIFT eller ikke.

De fleste av de utenlandske bankene i Russland kommer fra Europa, den største er Raiffeisen i Østerrike, UniCredit i Italia og Société Générale i Frankrike. I verste fall vil alle tape fra halvannen til to og en halv milliard euro.

Mulig ekspropriasjon

I bolsjevik-stil er konfiskering av eiendom og økonomi til vestlige selskaper i Russland også mulig. Mange selskaper opererer her, inkludert det danske bryggeriet Carlsberg, det britiske petroleumskonsernet British Petroleum og Shell, Norges Equinor. Det er imidlertid et annet aspekt: ​​Selv ekspropriering av utenlandsk eiendom vil ikke redde Russland fra langsiktige økonomiske tap.

Visst, gass kan handles med Kina, men Beijings vennskap er dyrt: landet kjøper russisk naturgass for rundt 170 dollar per 1000 kubikkmeter, sammenlignet med EU-gjennomsnittet på 270 dollar. Europa mottar 140 til 200 milliarder kubikkmeter per år, hvorav ti milliarder er avtalt med Kina.

Positiv balanse for landet vårt

I 2020 rangerte Russland på fjerde plass blant Latvias handelspartnere for varer med 7,2 % av den totale handelsandelen, og landet vårt hadde en positiv utenrikshandelsbalanse med Russland på 186,97 millioner euro. Latvias eksport oversteg 1,118 milliarder euro, hvorav mat utgjorde 33 %, maskiner, maskiner og elektrisk utstyr 28 %.

Importen fra Russland var verdt 931,42 millioner euro, hvorav 26 % var metaller og metallprodukter, 25 % gruveprodukter (inkludert gass og drivstoff) og 14 % kjemikalier og relaterte produkter.

I fjor nådde den totale eksportverdien av latviske varer en ny rekord: 16,49 milliarder euro, 24 % mer enn året før. Russland kom på tredjeplass med 6,6 %, etterfulgt av Litauen (22 %) og Estland (11 %).

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Andre leser for tiden

Kyla Munoz

"Ølekspert. Zombiefan. Tenker. Musikkentusiast. Entreprenør. Evil web-advokat."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *