Intars Busulis har ikke tenkt å gi opp å opptre i Russland

Bare noen få lokale artister er høyt ansett i det store landet nær Russland, og blir anerkjent der og opptrer regelmessig. Det latviske bandet «Brainstorm» skulle opptre i Russland i år, men bandet har midlertidig avlyst dem. Musiker Intars Busulis hilser beslutningen til sine kolleger velkommen, men er ikke klar til å gi opp å opptre i Russland helt.

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen

Reklame

«Mitt publikum vil forstå meg,» sa Intars Busulis i Delphi. Han forklarer at han ikke har noen store eller private konserter i Russland de neste åtte månedene, men generelt utelukker han ikke å opptre i det landet.

«Jeg er for verdensfred. Hvis situasjonen stabiliserer seg og politikere kommer til tankene, vil jeg definitivt si ifra. Folk venter på oss der, ikke politiske partier eller stridsvogner. Vi kommer med den gode nyheten: kjærligheten vi ønsker å dele . og så overalt, spesielt i disse tider, når det er spesielt nødvendig», forklarer Busulis.

Musikeren sier at menneskene han jobber med i Russland er for verdensfred: «Jeg har snakket med hundrevis av fansenes autograføkter etter de store konsertene, og de ønsker alle meg og Latvia glede og tilfredshet. Jeg kan ikke straffe hvem som er ikke å klandre for det «Vi kan ta ansvar for våre handlinger og unnlatelser,» sa musikeren.

På spørsmål fra Delphi om han ikke følte behov for å uttrykke sin personlige fordømmelse av den russiske aggresjonen i Ukraina, sa Busulis: «Min personlige holdning til politikere og alle de ansvarlige for denne situasjonen er på ett sted. !»

I en kommentar til avlysningen av russekonsertene som er planlagt for «Brainstorming», uttrykker Busulis sin respekt, men mener at konsertene som fant sted ville ha en bedre innvirkning på det russiske publikummet. «De kunne definitivt ladet publikum superpositivt der, slik at lokalbefolkningen kan gå inn i den solfylte morgendagen med et smil og vite at det er folk utenfor grensene som ønsker og vil ha harmoni og fred rundt dette supergrå bakteppet.» sier Busulis.

I motsetning til dette, la en annen latvisk musiker, Ralph Eiland, ut et spennende Facebook-innlegg onsdag med forutsetningen om at politikk og kunst er uatskillelige. Eyland mener Russland bør isoleres fra alle store kulturelle og sportslige begivenheter i verden.

I en samtale med «Delphi» sa Eilands at latviske kunstnere også kunne uttrykke sin holdning til politikken som ble ført av Vladimir Putin. Etter opptredenen i New Wave i 2010 ble Eiland selv invitert til å opptre i Russland, men etter annekteringen av Krim i 2014 bestemte han og kollegene seg for ikke å sette sine ben i det landet. Ifølge ham kan ingen penger til kunstnere rettferdiggjøre russisk utenrikspolitikk.

Delphi har allerede rapportert at på mandag anerkjente Russlands president Vladimir Putin uavhengigheten til de prodemokratiske «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk på ukrainsk territorium og kunngjorde innføringen av «fredsbevarende styrker». Selv om Ukraina og Vesten knytter krigen direkte til Russland øst i landet, har Moskva alltid benektet sitt engasjement i konflikten og sin tilstedeværelse i regionen.

Putin forklarte da at «republikkene» ikke er anerkjent i territoriet som faktisk kontrolleres av separatistene, men innenfor de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk, noe som forverrer situasjonen og øker sannsynligheten for ytterligere militæraksjon. Diss Formal-leder Dennis Pusulin sa til journalister at Donbass ikke ønsker å utvide, men ønsker å løse grensedragningen til Ukraina på en fredelig måte.

Kunngjøringen av natt til 21. februar er en ny opptrapping av de siste dagenes spenninger og forventningene om et mulig angrep. Allerede de siste dagene har det kommet nyheter fra Øst-Ukraina om økende skyteepisoder og frykt for russiske provokasjoner for å rettferdiggjøre invasjonen.

18. februar kunngjorde USAs president Joe Biden at Kreml allerede hadde bestemt seg for en invasjon av Ukraina og at et angrep på Kiev også var sannsynlig. Samtidig uttrykte han tillit til at det fortsatt er rom for diplomati, ettersom Vladimir Putin kan stoppe angrepet når som helst. Den 19. februar sa den britiske statsministeren Boris Johnson at Russland hadde planlagt en storkrig i Europa siden 1945, hvor det var planlagt å omringe den ukrainske hovedstaden Kiev.

Spenningen ved Ukrainas grenser har rast i flere måneder, og Russland fortsetter å mobilisere på sine grenser, inkludert i Hviterussland. Anslag fra amerikansk etterretning tyder på at Russland trakk 75 % av sine konvensjonelle kampstyrker fra Ukraina.

Russland okkuperte den ukrainske halvøya Krim allerede i 2014 og russiskstøttede væpnede gjenger tok kontroll over deler av Øst-Ukraina, så krigen i Ukraina er inne i sitt åttende år.

Miranda Menzie

"Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *