Det norske nettsupermarkedet Oda har gjennomført en test med «CO2-kvittering», der kundene får en «klimaoversikt» over dagligvarene sine. Siden introduksjonen har supermarkedet hatt en nedgang i kjøttsalget. – Vi har hørt fra kunder som har funnet det nesten umulig å vurdere hvilke produkter som er klimavennlige, sier Louise Fuchs, Odas bærekraftssjef. mot Greenqueen-området† Også andre supermarkeder vurderer nå å innføre systemet.

Økning av planteprodukter

Fuchs sier det var viktig for Oda å ikke fortelle kunden hva den skulle kjøpe, men kun gjøre informasjonen transparent med kvitteringene. De så også en betydelig økning i salget av plantebaserte produkter på Oda.

Spørsmålet er om den nederlandske kunden er klar for dette, men Paulien van der Geest i informasjonsorganisasjonen Milieu Centraal ser noe i den norske tilnærmingen. Faktisk finnes det allerede tester med klimalogoer på produkter.

Økologisk poengsum

Det mest lovende for øyeblikket er «Eco-score», sier Van der Geest. Hvis det noen gang kommer, tenk på fargekoder fra mørkegrønn til mørk rød. Mørkegrønn for et produkt som har liten innvirkning på miljøet og mørkerødt for et produkt som gjør det. Lysegrønn, gul og oransje er mellomformene.

Ifølge Milieu Centraal er denne Eco-score interessant fordi den ikke bare inkluderer CO2-utslipp, men også tar for eksempel opprinnelse, emballasje og truede fiskearter i betraktning.

Mer forurensende produkt enn storfekjøtt

Arbeidet er allerede i gang i Belgia, til tilfredshet for søsterorganisasjonen til Forbrukerforeningen. Et eksperiment er allerede i gang i Nederland. Lidl gjør for tiden en test øst i landet. Forbrukerforeningen: «Vi synes det er bra å jobbe med logoer valgt for bærekraft. I tillegg til å påvirke helsen din, har kostholdet en innvirkning på omverdenen. Det er bra om en logo kan gi bedre utsikt.»

Det er derfor mulig du snart vil se et rødt stempel på et stykke biff, et gult stempel på et kyllingstykke, og et grønt stempel på en skål med belgfrukter. Men vil det utgjøre en forskjell? «Det er absolutt en ressurs når du leter etter informasjon, men det vil ikke endre alles oppførsel.»

Norge, Tyskland, Belgia…

Van der Geest tror ikke alle kjøttspisere plutselig vil finne veien inn i kjøtterstatningsfaget ved hjelp av et frimerke. «Det er også folk som sier: legg veggieburgeren ved siden av kjøttburgeren, så ser du virkelig et valg».

Hvor mange kilo CO2 frigjøres per 1 kilo …

1. Biff – 34 kilo CO2
2. Kjøttdeig – 19,4 kilo CO2
3. Halvt og halvt hakket – 13,3 kilo CO2
4. Lagret ost – 10 kilo CO2
5. Kylling – 6,8 kilo CO2
6. Nei – 3,6 kilo CO2
7. Vegaburger 2,6 kilo CO2
8. Bønner / belgfrukter – 1 kilo CO2

Men hvor mye er et kilo CO2?

CO2-avtrykket til en gjennomsnittlig husholdning i Nederland er i gjennomsnitt 20 000 kilo per år. Alt er inkludert i dette: fra energi til tingene vi kjøper.

For å gi deg en idé: et tre som vokser i ett år lagrer 20 kilo CO2 i grenene og stammen. De 20 000 kiloene per år per familie tilsvarer derfor 1000 trær, 4 hektar skog, som vokser i ett år.

Kilde: MilieuCentraal

Det er ennå ikke klart når vi kan forvente stempelet i nederlandske supermarkeder, men det virker sikkert at noe vil komme. Som nevnt: i Norge og Belgia er folk entusiastiske, og det er tester i Tyskland og Frankrike også.

kjøttboller vs. biff

Det er fornuftig, sier Van der Geest. «20 prosent av klimapåvirkningen din er på mat. Vi tenker også om vi tar fly, bil eller sykkel og ser på energibruken vår. Og hvis du vil gjøre noe med klimaet når det kommer til ernæring, så må du se raskt på mengden kjøtt du spiser, fordi kjøtt utgjør 40 prosent av matavtrykket ditt i gjennomsnitt.»

Men selv da: det er stor forskjell på hvilket kjøtt du spiser. Kjøttkaker er feilmerket som hovedsynderen, sier Van der Geest. «Halv og en halv er allerede mye bedre enn en biff.»