Russiske lovgivere godkjente fredag ​​enstemmig et lovforslag som gir opptil 15 års fengsel for falske nyheter om landets væpnede styrker.

Loven ble vedtatt etter at Russland fortsatte sin offensiv i Ukraina i mer enn en uke.

En lov vedtatt av statsdumaen gir ulike fengselsstraff og bøter for publisering av «kjent falsk informasjon» om militæret. Det er lagt opp til strengere straff i tilfeller der utlevering av slik informasjon antas å ha alvorlige konsekvenser.

«Hvis de falske nyhetene får alvorlige konsekvenser, (i henhold til loven) vil det være opptil 15 års fengsel,» sa underhuset i parlamentet.

Det ble også vedtatt endringer for å bane vei for en bot eller fengsel for anmodninger om sanksjoner mot Russland.

Ved åpningen av sesjonen angrep presidenten for statsdumaen Vyacheslav Volodin sint utenlandske sosiale nettverk. En av dem, Facebook, var utilgjengelig i Russland en stund på fredag.

«Alle disse IT-selskapene, fra Instagram til andre, er basert i USA. Det er klart at de brukes som våpen. De sprer hat og løgner. Vi må stå imot,» sa han.

Russland har stått overfor en enestående nedbryting av uavhengige og kritiske røster siden i fjor. Med begynnelsen av invasjonen har denne forfølgelseskampanjen bare blitt intensivert.

Fredag ​​kunngjorde det russiske mediekontrollorganet at de hadde begrenset tilgangen til flere uavhengige medienettsteder ettersom Moskva skjerpet kontrollen på internett.

Begrensede utenlandske medier

Den russiske medievakthunden Roskomnadzor kunngjorde at den hadde «begrenset» tilgangen til den britiske allmennkringkasterens russiskspråklige BBC-nettsted, uavhengige nyhetsportal Meduza, den tyske kringkasterens nettsted Deutsche Welle og Radio Free Europe/Freedom, etter en forespørsel fra påtalemyndigheten. «Nettsteder (Radio Free Europe / Radio Liberty, RFE / RL).

Ifølge byrået ble i alle fall påtalemyndighetens anmodning lagt frem 24. februar, dagen den russiske presidenten Vladimir Putin satte i gang et angrep på Ukraina.

Lederen for Kremls menneskerettighetsråd, Valery Fadeyev, anklaget vestlige medier for «en enorm strøm av falsk informasjon fra Ukraina» og sa at rådet hadde tatt en plan for å stoppe det.

Mens regjeringen fortsatte å slå ned på kritiske rykter, slo russisk politi fredag ​​til mot landets mest kjente politiorganisasjon, Memorial.

Organisasjonen ble beordret til å stenge på slutten av fjoråret, noe som utløste internasjonal forargelse.

I tillegg kunngjorde Civil Assistance Committee, landets viktigste senter for bistand til migranter, på sosiale medier at kontoret ble «raidet» fredag.

Invasjonen krevde hundrevis av menneskeliv, tvang mer enn en million mennesker til å flykte fra hjemmene sine og resulterte i anklager om krigsforbrytelser.

Vestlige sanksjoner som ble pålagt som svar på invasjonen devaluerte rubelen. Den russiske sentralbanken innførte 30%. provisjon på verdien av transaksjonen ved kjøp av utenlandsk valuta.

Statlige mediefortellinger

Moskva har ikke mange økonomiske verktøy for å svare, men fredag ​​vedtok statsdumaen en lov som baner vei for frysing av all utenlandsk eiendom som «krenker russernes rettigheter» i Russland.

Forrige uke ble landets medier beordret til å kun publisere informasjon fra offisielle kilder som kalte invasjonen en «spesiell operasjon».

På den tiden begynte statskontrollerte TV-kanaler å spre Kremls fortelling om en «spesiell operasjon» som hadde som mål å «avnasifisere» Ukraina og anklage Kiev for å bruke sivile som «levende skjold».

Russland sier at det ikke gjelder sivile territorier i Ukraina, selv om det er betydelig bevis på at virkeligheten er annerledes.

Invasjonen ser nå ut til å markere begynnelsen på slutten av de siste restene av uavhengige medier i Russland.

Den russiske liberale TV-kanalen Dozd sa torsdag at den midlertidig vil stanse arbeidet etter å ha mottatt en ordre fra regjeringen om å stoppe sine sendinger om Moskvas invasjon av Ukraina.

Den liberale radioen Echo Moskvy kunngjorde også torsdag at den ville bli fjernet fra eteren på grunn av krigen i Ukraina.

Mandag blokkerte politiet radiostasjonens nettside og kuttet sendingene som straff for å ha spredt «bevisst falsk informasjon» om krigen.

Alexei Venediktov, sjefredaktør for Echo Moskvy, sa torsdag at radioen vil fortsette å legge ut innhold på YouTube og sosiale medier, «til tross for rådets beslutning» om å avvikle stasjonen og dens nettside.

Den russiske uavhengige nyhetssiden Znak kunngjorde fredag ​​at den også legger ned.

«Vi forstyrrer arbeidet vårt på grunn av økende restriksjoner på arbeidet til russiske medier nylig,» sa redaktørene i en uttalelse.

Den britiske allmennkringkasteren fortalte BBC denne uken at publikummet for nettstedet deres, som publiserer nyheter på russisk, «mer enn tredoblet seg … til rekordhøye 10,7 millioner. Antall mennesker forrige uke.»

Som svar på blokaden fredag ​​sa BBC at selskapet «vil fortsette sin innsats for å gjøre BBC News tilgjengelig i Russland og resten av verden» til tross for restriksjonene.