Selv om hverdagen i Litauen fortsetter, er spenningen i en krig stadig mer påtakelig selv der. Folk på gata reagerer med forferdelse på Putins angrep på Ukraina. «Vi tar alt i betraktning, det kan skje her også».

Litauen var, akkurat som Estland og Latvia, en del av de baltiske statene, en selvstendig stat i kun en relativt kort periode på 30 år. «Er vi neste etter Ukraina?» mange innbyggere i landet ser ut til å frykte.

«Vi må stoppe krigen»

Den litauiske politiske analytikeren Vytis Jurkonis kaller det «skremmende» hva som skjer i Ukraina. Den ser med stor beundring på ukrainernes fortsatte motstand mot Putins hær. «Spørsmålet er: hvordan kan vi hjelpe europeiske land? Tross alt må den internasjonale orden bevares.»

For nå som Putin truer med atomvåpen, er krigen i Ukraina mye mer enn en regional krig, advarer Jurkonis. — Da spiller det ingen rolle hvor du bor i Europa.

«Europa burde ha grepet inn først»

«Denne krigen kommer ikke ut av ingensteds,» sier Jurkonis. «Vi hadde krigen i Georgia i 2008, deretter annekteringen av Krim og mange cyberangrep fra den russiske regjeringen. Europa kunne ha grepet inn mye tidligere.» Men inntil nylig ønsket de fleste europeiske land lite å vite om sanksjoner.

«Vi utnyttet russisk eiendom i byene våre, av de velstående oligarkene med villaene deres: vi var late og grådige, og nå betaler Ukraina prisen.» Swifts sanksjoner er et godt første skritt, sier Jurkonis, men sier at mye mer må gjøres. «Europa må forhindre at det tar feil penger fra Kreml i fremtiden».

I verste fall

Hvis den politiske analytikeren, som mange landsmenn, regner med krigen hjemme? «Litauen må forberede seg uansett. Det i verste fall det er en krig som ligner den i 2008 mellom Georgia, Russland, Sør-Ossetia og Abkhasia.

NATO, som også inkluderer Litauen, må ikke la krigen fortsette, sier Jurkonis. «Forhandlinger med Russland må være smartere, vanskeligere. Angriperen må ikke bli oppmuntret av vår ubesluttsomhet.»

Europeisk helhet

Litauens forsvarsminister Arvydas Anusaukas ser mer positiv ut enn den gjennomsnittlige innbyggeren i landet hans. Den er avhengig av den nåværende europeiske enheten i spørsmål om sanksjoner og våpenforsyning. «Dette er den eneste måten Putin kan stoppes på.»

«I alle fall føler jeg meg bedre enn den 24. februar, da Putin invaderte Ukraina. På det tidspunktet var det ennå ikke klart i hvilken grad Europa ville vise solidaritet med Ukraina. Ved starten av krigen var det bare seks land europeere bestemte seg for å sende Mens Ukraina nå hevder å ha mottatt «den mest militære hjelpen noensinne».

«Det er ikke trygt uten EU og NATO»

NATO, som har etablert en tyskledet styrke i Litauen siden 2017, har lovet å sende mer mannskap til Litauen. For eksempel reiser minst sytti flere nederlendere til landet og Norge har også lovet 44 flere soldater.

Anusauskas setter pris på EU og NATOs solidaritet med Litauen. «For oss betyr dette at det var det riktige valget å bli med i disse organisasjonene. Medlemskap hjelper oss med å løse sikkerhetsproblemer. Uten det ville vi ikke vært trygge akkurat nå.»

Atomtrussel

Hvor alvorlig er Putins atomtrussel, ifølge Anusaukas? «Det skremmer Vesten. Atomvåpen er alltid i høy beredskap, spørsmålet er om de brukes eller ikke.»

«Anta at Putin faktisk bruker dem, så skaper han en helt ny virkelighet, som han ikke engang kan forestille seg nå.»