Umulig oppdrag

Det ville vært som et mirakel på isen – seieren til amerikanske studenter mot USSRs sterkeste hockeylag ved OL i 1980.

Eller som en triumf for greske fotballspillere ved EM i 2004, da oddsen for at grekerne skulle bli mestere før turneringen ble målt i forholdet 1:150.

Litauiske håndballspillere som startet gruppe F-konkurransen i Košice med to feil har muligheten til å redde det tapte laget i siste trekk, men må overvinne den mest beskyttede herskeren.

Ikke bare kuttet, men også kuttet i små biter. Bronsevinneren av forrige liga må beseires av Norge med minst 8 mål. Og før det holdt Russland, hvis seier over slovakene nå også trengs av litauerne, ingen griser.

Hvis dette oppdraget fortsatt virker for vanskelig for noen, er det mulig å legge til helseproblemer, som etter to runder rammer mer og mer laget som trenes av Mindaugas Andriuška.

Han startet mesterskapet uten sin mest titulerte spiller Jonas Truchanovičius og mistet senere den neste forsvarsstøtten Povilas Babarskas. Selv sistnevnte får ikke spille i mandagens kamp med nordmennene.

Situasjonen til Paul er dårlig, vi vil nok ikke se ham på torget. Lukas Simenas skal prøve å trene, vi får se. Han startet kampen i går, men kjente smerte og fullførte ikke. Håper du kan spille.

Det er andre «sårede». Da Mindaugas Urbonas hadde hånden full, falt motstanderen på Mindaugas Dumčius sin hånd og vi la litt is. Han sier ikke noe forferdelig, vi ser på. Valdas Drabavičius lider, Tadas Stankevičius lider også. Det gjør vondt for mange, men jeg tror vi i morgen vil ha de fleste spillerne etter en hvile og litt trening, før trening på «Stål»-arenaen på søndag. Delphi Vaidotas Gross, assistent for M. Andriuška, ringte problemet.

Litauerne kan ikke forvente den eneste forsterkningen som er igjen i reserve. Mykolas Lapiniauskas, infisert av koronaviruset, blir hjemme fordi 7-dagers fristen ennå ikke har passert etter den siste positive testen satt av European Handball Federation (EHF).

«Vi vil gjerne invitere deg, men han kan bli med på laget i det minste i andre runde,» sa Gros.

Og frem til den andre fasen ser nå litauere ut som månen.

Gruppefavoritter – «under kritikk»

Å overbevise nordmennene med en overbevisende ledelse vil i seg selv være en stor utfordring for ethvert lag.

Når det gjelder Litauen, er alarmene i norske medier – så vel som innad i landslaget selv – ugunstige.

I første runde, etter en enkel 35:25-avtale med energisparende slovaker, falt Christian Berges elever uventet mot russerne klokken 22:23 lørdag.

Dersom litauerne tapte, uansett forskjell, ville nordmennene for alvor risikert en fiasko i første runde.

Riktignok tar ikke norske eksperter og journalister et slikt scenario på alvor og er mer bekymret for at teamet ikke skal ta verdifulle poeng fra Košice.

Dette ville bety at laget i andre runde, møtt med potensielle motstandere som Spania, Sverige, Tyskland og Polen, ikke lenger hadde råd til å tape bare én gang.

«Jeg tror det blir en for vanskelig oppgave. Jeg ser for meg at vi på slutten av turneringen vil si at vi har brent billetten til semifinalen i kampen med russerne,» spådde håndballekspert og kommentator Patrick Sten. Rowlands.

Norges største avis, Aftenposten, braker sammen med stjernene i troppen fra Tysklands mektigste klubber: Sander Sagosen, Harald Reinkind og Christian O’Sullivan.

Selv ikke selvhjelpere holder igjen.

«Fullfør Lecime. Alt skal kastes i søpla. «Vi har nå en kniv på strupen: vi må vinne alle de resterende kampene,» kommenterte Sagosen.

«Jeg spilte veldig dårlig. Så dårlig at det ikke en gang burde være mulig, under kritikken. Vi må spille mye hardere mot Litauen,» sa kaptein O’Sullivan.

I det øyeblikket prøver den utmerkede Norge-sjefen å kontrollere situasjonen, selv om han innrømmer at den er dårlig.

– Vi må glemme disse kampene og legge mer innsats i neste kamp mot Litauen. Men nå har vi store problemer, det blir vanskelig, sa kaptein Berge.

Det er bedre å ikke jage forskjellen

For to år siden virket den raske norske hånden vanskelig å stoppe, og først i semifinalen etter ekstraomganger klarte Kroatia å gjøre det.

I fjor så Norge imidlertid ikke lenger like slagkraftige ut verken ved OL i Tokyo eller ved VM i Egypt.

Kanskje solen til dette laget begynner å gå ned litt etter litt?

«Jeg vet ikke, spillerne er fortsatt på et høyt nivå, de konkurrerer i de beste klubbene. Kanskje de er under press også?» – Valdas Drabavičius, høyrekantspiller på det litauiske landslaget, trakk på skuldrene.

Gross er mer kritisk til nordmennene.

Kampen med russerne viste at nordmennene ikke lenger er de samme som de var for noen år siden. Og lederen deres, S. Sagosen, ser ut til å ha kommet hit med tanke på å spare. På den annen side, etter mangelen på Russland i går, burde de gjøre en mer seriøs innsats: det er veldig dårlig at de spiller med oss ​​akkurat nå, sa den 38 år gamle spesialisten.

Litauerne burde imidlertid etter hans syn ikke ha forskjellen på 8 mål som skal til før kampen.

«Så kom det bare til vår oppmerksomhet. Vi vil strebe etter seier med all vår styrke og den forskjellen mellom mål … Du skjønner, det er veldig vanskelig å oppnå det.» Seier alene ville være nok for oss, og hvis vi prøvde for å gjøre en forskjell, vil vi heller bytte bein», resonnerer V. Gross.

I kampen – selv på ett ben

Det norske landslaget ser nå ikke ut til å være litauernes største bekymring.

Før søndagstrening Delphi lagmedlemmene som ble intervjuet var fortsatt i humør for nederlag mot Slovakia på kvelden.

«Varmen er veldig stor, dette var vår sjanse til å gå videre til neste etappe. Når vi kjenner nivået til norsk håndball, er sjansene for å vinne mot dem med en slik forskjell mye lavere,» innrømmet V. Drabavičius.

I de to første kampene i ligaen så ønsket fra litauerne ut til å ha overskredet mulighetene. Det er imidlertid ikke så enkelt å finne en logisk forklaring på hvorfor to påfølgende halvdeler av en kamp spilles radikalt forskjellig.

«Det er mange spørsmål og få svar. Hvorfor var de to første omgangene statistisk identiske for oss, hvorfor scoret vi dobbelt så mange mål i begge tilfeller etter pause? Er det psykologi, eller mestring eller uerfarenhet?»

Ja, den første seriekampen kunne vært et sjokk. Og hvorfor var det det samme i går? Er vi på det nivået, eller har vi ikke jobbet fullt ut et sted, eller beskytter spillerne seg selv et sted? Vi har ikke funnet noe svar ennå. Det faktum at vi kan spille bedre fordi vi har vist det mer enn én gang. Vi vet selv at begge rivalene ble beseiret, men vi tok ikke sjansen. Det er virkelig synd nå, «sukket Gross.

Og spillerne forstår ikke hvorfor de angriper så dårlig selv fra takknemlige posisjoner.

«Det er ikke slik at vi trakk oss litt under trening. Fra dette synspunktet er alt bra, vi kommer nok ikke overens psykologisk. Det er virkelig merkelig at etter en 7 minutters pause. vi gjør nesten like mange mål som før i første omgang på en halvtime.

Jeg vet ikke hvorfor vi ikke har akkumulert fra begynnelsen, kanskje det er mangelen på erfaring i slike ligaer. Som meg har jeg aldri spilt en så viktig kamp i mitt liv. For oss alle er dette en drøm som går i oppfyllelse. Kanskje den drømmen forandret beinet mitt litt, «spekulerte V. Drabavičius.

Når det gjelder beina, ignorerer Vilnius-representanten «Šviesos» smerten han følte på gaten og sliter, uansett hvor vanskelig situasjonen til landslaget er.

«Så ble han bare kjent med oss. Min alder er så lang at jeg ikke vet om jeg skal ha et annet mesterskap ennå. Jeg vil ikke tape en eneste kamp på benken,» forklarte 31-åringen , som scoret 5 mål i de to første rundene.

Han vil se fansen i øynene uten å skamme seg

På jakt etter inspirasjon for litauiske håndballspillere før siste runde i gruppespillet, kan man huske 2016 og den uventede seieren mot Norge i kvalifiseringskampen til EM i Vilnius med resultatet 32:29.

Riktignok fikk vertene i returkampen i Oslo en slående omkamp klokken 30:20 og vant også alle de 6 foregående kampene seg imellom.

Litauere vet imidlertid allerede at det er mulig å beseire slike anerkjente håndholdte myndigheter.

«Så ble han bare kjent med oss. Russerne tok selv ledelsen i går mot nordmennene med en forskjell på 4 og 5 mål. Det er klart at det skal mye suksess til. Og fremfor alt må du komme deg psykologisk etter to nederlag og ordne spillet ditt», bemerket V. Drabavičius.

Ifølge V. Gross skal laget nå først og fremst bry seg om fansen som har kommet i overflod til Košice.

«Det spiller ingen rolle hvor mange kamper vi spiller i EM. Vi kom hit for å gi vårt hjerte, vår ånd, vår takk til tilskuerne som fulgte oss. For meg personlig var det til og med synd å se opp på tribunen. etter kampen, håper jeg i går chebryte han vil mobilisere og hylle fansen, om ikke til seier, minst dobbelt så mye som før,» har den tidligere mangeårige landslagsspilleren satt sitt mål.

Konfrontasjonen mellom Litauen og Norge på Steel Arena starter mandag klokken 21:30. Litauisk tid. Før det skal Russland og Slovakia fullføre den første etappen i Košice.

De to sterkeste lagene i gruppen vil fortsette å ta ledelsen i Bratislava.

Vi minner om at litauerne har tatt seg til EM etter 24 års pause og kun for andre gang i historien.