Ilze Kuzmina, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»

Paradoksalt nok vil nok utdanningssystemet kunne fortelle ikke bare om den raske utviklingen av datakunnskaper i skolen. Kravet om å vaksinere lærere under pandemien, som har ført til at noen har sluttet, har trukket oppmerksomheten til beslutningstakere på lærermangelen. Forhåpentligvis er ikke dette bare enda et kortvarig mas – øynene åpnes og langsiktige løsninger søkes. Så langt ser ikke situasjonen lovende ut. Som vanlig i akutte situasjoner søkes den skyldige, det forsøkes å overføre ansvaret til noen andre, men ingen ønsker å påta seg det.

Mest lest

Seniorer er overrasket over den enorme regningen for TV-tjenester. Kan ikke ringe aktiviteten. Hva å gjøre?

VIDEO. I Hamburg knuser en gigantisk bølge vinduene foran på en ferge, noe som får passasjerene til å få panikk

Hondaen løp til hodet på de falne, men traff Arthur fra siden

Les flere nyheter

Så hva har skjedd de siste ukene? Rundt 600 uvaksinerte lærere har droppet ut av skolen eller blitt suspendert, og har dermed økt antallet ledige stillinger på skolene dramatisk. Ifølge Latvian Association of Local Governments var det 1330 ledige plasser på skolene for noen uker siden, men nå kan det bli enda flere.

Kommentarer fra beslutningstakere eller tjenestemenn var noen ganger til og med unnskyldende: la oss si, arbeid hardere selv, så finner du lærere. Det har også vært tilfeller der Statens kvalitetstjeneste for utdanning straffet rektorer for mangel på lærere på skolen, selv om problemet allerede var systemisk.

Nå er problemet gradvis erkjent over hele landet, men det faktum at denne ukens sesjon i Saeima Education, Culture and Science Commission sa at situasjonen er usannsynlig å bli rettet opp snart.

Kommisjonens leder, Arvil Asheraden, sa at kommisjonen har snakket om lærermangel i årevis, men Kunnskapsdepartementet har ikke vært i stand til å tilby løsninger eller engang forstå mangelen på lærere. Han var også sint på lederen av byrådet for utdanning, kultur og idrett i Riga, Iveta Ratinīka, som igjen kritiserte statlige utdanningspolitiske beslutningstakere, og dermed unngikk å ta ansvar, selv om det i Riga fortsatt er etablert mangel på lærere og skoler av kommuner.

Det er faktisk klart at lærermangel er et problem som ikke kan håndteres på ett nivå alene. Dette er et komplekst problem som det ikke finnes én løsning på. Derfor, i stedet for å lete etter skyld og sinne, må alle involverte i utdanningsprosessen bli enige om løsninger.

Så langt, selv om det har vært et godt etablert nasjonalt initiativ, har det tatt av raskt. «Teaching Power»-programmet fortsetter, men allerede uten økning i stipend for deltakerne: fagpersoner fra andre felt som er klare til å endre livet og begynne å jobbe på skolen mens de studerer pedagogikk. Dette forventes å redusere interessen for dette høyt lanserte programmet betraktelig.

Kommunene bør på sin side forstå at organisering av et skolenettverk også kan redusere lærermangelen. Fordi det relativt høye antallet skoler skaper en situasjon der det er både mangel og overtilgang på lærere når man ser på elev/lærer-forholdet. Vi kan imidlertid delvis være enig med LPS-representanten Ināra Dundure og nevnte I. Ratinīka i at læreren ikke er en migrant som vil skynde seg å jobbe på en annen skole dersom den eksisterende jobben legges ned. Noen ganger løper du virkelig ikke, spesielt hvis du allerede er pensjonist.

Men de som vil fortsette å jobbe på skolen vil se etter løsninger og finne dem. Til nå har lærere i lukkede skoler ofte gått over til pedagogisk arbeid andre steder. Å opprettholde skolenettverket er både statens og kommunens ansvar: Staten skaper forutsetninger og motivasjoner for å gjøre det, men territoriet finner den mest smertefrie og effektive måten å gjøre det på.

Løsningene bør derfor også søkes her: Det er kommuner som tilbyr tjenesteleiligheter til lærere. Så langt ser det ikke ut til at det store og velstående Riga engang har vurdert slike løsninger.

Når det gjelder situasjonen i Riga, kastes enda en stein i hagen til statlig utdanning og finanspolitiske beslutningstakere: en student i hovedstaden følger rundt 15 prosent mindre penger til lærerlønninger enn andre steder i Latvia.

Som om alt var logisk: Jo flere elever i klassen, jo billigere bør det være for hver skole. Men det er ikke bare store klasser i Riga. Som et resultat tjener lærere i Riga mindre eller i beste fall like mye som lærere i mange andre kommuner, selv om både eiendom og mange tjenester er dyrere i hovedstaden. Du vil se om den lovede nye skolefinansieringsmodellen endrer noe i denne forbindelse.

Foreløpig tilbyr MES løsninger som bare kan rette opp situasjonen en stund, samtidig som det fremmer lærerutbrenthet. For eksempel betale overtid for lærere og rektorer. Dessverre vil kvaliteten på leksjonene gitt av en sliten lærer ikke forbedres bare fordi hans eller hennes portefølje har blitt tykkere.

Temaer