Den svenske skateren sa at det var «ekstremt uansvarlig» å tildele lekene «til et land som bryter menneskerettighetene like åpenbart som det kinesiske regimet».

I denne artikkelen svarer vi på syv spørsmål om dette emnet.

1. Hvorfor valgte IOC Kina til tross for menneskerettigheter?

Mange land, inkludert Tyskland og Sveits, trakk seg fra å organisere 2022-lekene på et tidlig tidspunkt: det var offentlig motstand i begge land. Norge var også med, men trakk seg tidlig på eget initiativ.

IOC har to alternativer igjen: Almaty (Kasakhstan) og Beijing. Ifølge IOC-president Thomas Bach var Beijing et «logisk valg» ettersom Kina har mange strukturer. Bach: «Det er et trygt valg. Vi vet at Kina holder løftene sine.»

2. Sa IOC noe om menneskerettigheter og kan idrettsutøvere si sin mening?

IOC holdt en lav profil for ikke å løpe inn i Kina.

Når det gjelder utøverne, slår IOC fast i den olympiske håndboken at politiske ytringer ikke er tillatt under lekene. Det vil si ingen podiegester, ingen sportsklær med politiske budskap, og ingen politisk motiverte uttalelser under intervjuer. Dette gjelder imidlertid ikke lenger for Van der Poel, da han allerede har returnert til Sverige.

Han tok en bevisst beslutning om ikke å diskutere det før han kom tilbake, sa han. Han var imidlertid i tvil fordi han ikke vil at de andre svenske utøverne som fortsatt er tilstede skal havne i trøbbel.

De olympiske reglene gjelder for idrettsutøvere og det er ingen kjente tilfeller av lag som blir straffet for en persons politiske uttalelser.

3. Er Van der Poel den første som kommer med en uttalelse på disse lekene?

Så langt har vi sett få protester på disse lekene: det var imidlertid en tyrkisk skiløper som et overraskende flagg under skiene hadde trykket.

Det minnet mye om flagget til Øst-Turkestan, som Kina ser på som et symbol på separatisme blant uigurer i Vest-Kina.

Det var også en ukrainsk idrettsutøver som viste en skjorte med teksten: «Ingen krig i Ukraina», en henvisning til dannelsen av russiske tropper på grensen til Ukraina. Disse handlingene har så langt ikke ført til sanksjoner fra IOC.

Noen land, som USA og Belgia, har allerede besluttet å boikotte Kina diplomatisk før lekene. Det gjør ikke Nederland.

4. Er det en reaksjon på Van der Poel i Kina? Når kritikken folk også?

Så langt har han forholdt seg taus om Van der Poel i kinesiske medier. Det er noen kommentarer på kinesiske sosiale medier, men det har lite engasjement.

Hoveddelen av de fleste kommentarene så langt lyder: «Hva gjør du her, da, hvis du synes Kina er så ille?»

5. Kan Kina selv også innføre sanksjoner mot utlendinger som kritiserer?

I prinsippet faller reglene for politiske erklæringer innenfor reglene til IOC. Så det er opp til CIO å «søke».

Idrettsutøverne befinner seg imidlertid på kinesisk territorium underlagt kinesisk lov. Hvis det kommer til det punktet at en idrettsutøver sier noe, for eksempel om det tibetanske spørsmålet, så kan Kina i teorien si: dette er oppfordring til separatisme, som er straffbart av Kina, så la oss arrestere den idrettsutøveren. Men Van der Poels påstander er ikke en del av dette.

6. Alle reportere er i en boble. Høres det bra ut i Kina?

At journalister er i en boble gjør det lettere for Kina å holde utenlandsk presse unna sensitive temaer.

I boblen kan for eksempel ikke journalister snakke med menneskerettighetsaktivister og kan ikke kommunisere med kineserne. Kina ville aldri innrømme det åpent, men det slår absolutt ikke dårlig ut.

7. Hvordan går det med Nederland?

NOC * NSF har en litt annen holdning enn IOC: I følge den nederlandske OL-paraplyen kan idrettsutøvere snakke under lekene.

Det har ikke skjedd så langt. De vi har vært i nærheten av vil ikke si noe om det under lekene.

Kort sagt, hva skjer i Kina når det gjelder menneskerettigheter?

Kina har blitt kritisert internasjonalt for menneskerettighetsspørsmål over hele landet, men noen temaer har fått betydelig oppmerksomhet: Uigurer, en muslimsk minoritet i det vestlige Kina, blir systematisk undertrykt. Kina ønsker å assimilere dem og gjøre dem «mer kinesiske», for eksempel ved å sette dem i omskoleringsleirer.

Så er det Hong Kong, den tidligere britiske kolonien som inntil nylig hadde mer frihet enn resten av Kina, hvor regjeringen nå slår ned. Kina ønsker at Hong Kong skal holde tritt med Kina, spesielt når det gjelder sensur og restriksjoner på andre friheter.

Tibet er også i nyhetene av og til: Det handler hovedsakelig om restriksjoner på religionsfriheten.