Danmark leier 300 celler i Kosovo. Hensikten er at de dømte i Danmark som må forlate landet etter domfellelsen fortsatt skal sendes dit.

Det danske justisdepartementet håper på denne måten å lette byrden av fengsler i deres land. De er derfor ikke dansker, men såkalte uønskede romvesener fra land utenfor EU. Den danske regjeringen vil betale Kosovo-regjeringen rundt 210 millioner euro de neste årene for mottak av fanger. Regjeringen satser også på andre prosjekter i landet, for eksempel fornybar energi.

De to regjeringene signerte mandag en politisk intensjonsavtale om et femårig partnerskap. Kosovo, et av de fattigste landene i Europa, har rundt 700-800 celler igjen, mens Danmark har overskudd og mangel på vakter. I Kosovo-celler ville danske regler gjelde.

Kritikk

Nick Haekkerup, den danske justisministeren, besøkte i dag fengselet i byen Gjilan hvor fangene er innlosjert. Han sa at «noen ting ennå ikke har endret seg», men at han generelt sett er fornøyd.

Avtalen har vært gjenstand for mye kritikk fra blant annet advokater. – Jeg er dypt bekymret for denne ideen, sier advokat Kristian Braad, tidligere aktor. — Konsekvensen kan bli at de ikke får de rettighetene de burde ha, for eksempel på menneskerettighetsfeltet.

Ifølge Haekkerup vil fangene imidlertid bli behandlet på samme måte som i danske fengsler. Danmark er ikke det første europeiske landet som ønsker å omplassere fanger. I 2015 var Norge vertskap for 200 internerte i Nederland i tre år, og Danmark hadde tidligere planlagt å være vertskap for internerte i Romania.

Strenge migrasjonspolitikk

Danmark har hatt en restriktiv migrasjonspolitikk i årevis. I 2018 var det for eksempel forventet at hundre uønskede fremmede skulle bli ønsket velkommen på en bitteliten dansk øy. Regjeringen ønsket med dette å sende et signal om at landet har den strengeste asyl- og migrasjonspolitikken i Europa og fraråde asylsøkere å oppholde seg i landet.

I år vedtok parlamentet en lov som gjør at asylsøkere utenfor Europa kan få plass. Landet har vært utsatt for mye kritikk fra EU-kommisjonen for dette.