Nå arbeidsledig og uten en ekte klubb, Ali Ahmad ga et veldig langt intervju til Farid Rouas I 100% fot på Instagram. Utdrag fra intervjuet.

Hans nåværende situasjon

«Foreløpig trener jeg hver dag. Jeg dobler øktene mine nesten hver dag. Jeg snakker med Martigues (treningsklubben hans) og Endoume (en Marseille-klubb i National 3). Jeg prøver å holde tempoet litt. Jeg har diskusjoner med noen få klubber, selv om det er litt roligere for øyeblikket enn sommermarkedet. Jeg har fortsatt noen vinduer åpne, vi får se.«

Norge, SK Brann

«Det var en oppdagelse, et skandinavisk land, hvor det er en vakker mentalitet, jeg fikk en varm velkomst. Vel, jeg ble ikke ønsket velkommen av solen (ler), men det er et veldig fint land, med en helt annen livsstil enn vår. Disse to sesongene der tillot meg å oppdage noe annet. Det var bra, det var en god opplevelse. En anekdote fra min tid der? De har et vedlegg til drinken som er veldig viktig (ler). Siden været er regnfullt og veldig kaldt, er det sant at for å kompensere for mangelen på sol, prøver de å varme hjertet så godt de kan. Jeg husker en forhåndskamp, ​​vi var på bussen, det var pizza, drinker … Alle kunne ta hva de ville. Og der ser jeg på det som gjenstår, det var bare alkohol. Jeg forstår det ikke og spør «finnes det ikke juice?» og alle ser rart på meg. Endelig har jeg en lagkamerat som lånte meg boksen sin, jeg kunne drikke noe annet.«

Hans heading mot Rennes

«Når jeg går opp, sier jeg til meg selv at det er en risiko. Vi lå under 2-1. Når du er keeper og du går opp slik, er det alltid en spiller som er i mot og sier til deg «gå tilbake til målet ditt». Det er denne risikoen for å slippe inn mål på kontringen. Det var Serge Aurier, som har en flott karakter, som fortalte meg «hva gjør du igjen, hvor skal du?». Jeg sa til ham «vi har ikke noe mer å tape, vi kan like gjerne prøve alt», og han svarte «du gjør alt for å komme tilbake til målet ditt». Så går jeg opp, signerer, han var den første som løp etter meg (ler).«

En anekdote om Adrien Regattin

«Under et praksisopphold på TEF var vi reservatets ungdom og vi trente med fagfolk. Adrien var alltid i gruppen med Wissam Ben Yedder. Vi trener, vi trener, men problemet når du er ung er at du kan stå lenge på sidelinjen uten å gjøre noe. Vi vil ringe deg de siste minuttene, og hvis laget ditt fanger vannet, har du det ikke gøy. Og så Adrien, det skjedde med ham flere ganger: han kom for å trene, men han laget bare pasninger og spilte bare de siste kampene. Han var litt frustrert. Han er en stor fotballfan. Jeg så ham se kampene i den polske andre, tredje divisjon og jeg sa «hva ser du på?», Men han er sånn, han er en elsker av fotball. Kort sagt, han hadde mye på hjertet, fordi han ville ha det gøy med alle. En dag ber herr Casanova henne samle materialet på slutten av en økt, og Adri svarer «nei, jeg trekker ikke materialet. Jeg kommer, jeg trener ikke og jeg må samle materialet.? «. Der nærmer de to seg og de to begynner å klamre seg, og Thierry Uvenard, hans assistent, skiller dem. Regattin hadde blitt lagt til side et øyeblikk, så da de to hadde sluttet fred, hadde Casanova fortalt ham «du er fortsatt sterk, du overrasket meg!». De to lo av det og det endte bra. De elsket hverandre veldig høyt, Casanova elsket oss veldig høyt.«