Risiko 1 | det amerikanske valget
USA er det mest politisk splittede og dysfunksjonelle demokratiet i verden, og valget i 2024 vil forverre dette problemet, uavhengig av hvem som vinner. Uansett om Donald Trump på 91 anklager eller den aldrende Joe Biden vinner valget, vil resultatet bli ytterligere polarisering og skade på politiske institusjoner og internasjonal status. Ikke bare er offentlig tillit til institusjoner som Kongressen, rettsvesenet og media på et lavt nivå; Polarisering og partiskhet er på et all-time high. Og for å komplisere saken ytterligere, er alt dette sammenvevd med algoritmisk forbedret feilinformasjon som sirkulerer gjennom sosiale medier.
Les også | Haley mister en viktig utlåner, Trump flytter allerede fokus til Biden
Risiko 2 | Midtøsten
DE Eurasia Group det lover ikke godt for Midtøsten. Faktisk er det nåværende slaget i Gaza bare et forspill til en større konflikt i 2024 med flere deltakere. Regionen er en kruttønne og alle involverte har et spill. Et større israelsk angrep på Hizbollah i Libanon er risikabelt, med Washington som støtter Israel og Iran handler på egenhånd. Andre flammepunkter er de jemenittiske houthiene og sjia-militsene som fortsetter å bombe amerikanske mål i Irak og Syria.
Les også | Oljeprisen svinger på grunn av spenninger i Midtøsten og inflasjon
De politiske konsekvensene er store og mangfoldige: gjenoppblomstringen av politisk og religiøs ekstremisme i hele Midtøsten; et enda dypere fiendskap mellom israelere og palestinere og den muslimske verden; ytterligere isolasjon av USA på grunn av støtte til Israel og katastrofale konsekvenser for Joe Biden, som ser at hans støtte til Netanyahu blir belønnet av unge amerikanske velgere som snur ham ryggen. Økonomiske konsekvenser: forstyrrelse av handelskjeder (Rødehavet), økt inflasjon og økte oljepriser.
Risiko 3 | Ukraina
Forfatterne spår en deling av Ukraina, uansett hvor mye Kiev og Vesten er imot den. Russland vil beholde de områdene som allerede er okkupert, og kanskje enda flere. Ukraina vil tape terreng dersom landet ikke mobiliserer flere mennesker, produserer flere våpen og utvikler en realistisk strategi. Amerikansk bistand er i ferd med å ta slutt, og det er uklart om Europa vil klare å fylle dette gapet. Europa ekspanderer, men den militære infrastrukturen er utilstrekkelig. Samtidig fungerer den russiske krigsøkonomien for fullt.
Les også | President Macron: Ikke utelukk at europeiske tropper drar til Ukraina
EurasiaGroup spår farer i Svartehavet: Ukraina eksporterer sitt korn gjennom kystvannet til NATO-landene, mens Russland bygger minefelt. Et NATO-skip som treffer en russisk marinemine kan utløse en utilsiktet eskalering. Etter hvert som vestlig støtte avtar, vil president Zelensky møte økende risiko som «asymmetrisk krigføring» utenfor frontlinjene (likvidering av russere involvert i krigen og okkupasjonen, angrep dypt inn i russisk territorium på militær og økonomisk infrastruktur). Zelenskiys mål: å skade russerne, holde Ukraina i nyhetene og om mulig involvere NATO i krigen.
Les også | Russland erobrer mer og mer territorium, Ukraina frykter en offensiv
Det som også følger av krigen i Ukraina: gapet mellom USA og de europeiske NATO-allierte blir dypere, Putin tror at hans splitt- og hersk-taktikk fungerer og vil gi næring til ytterligere splittelser (for eksempel ved å fokusere på Ungarn og Slovakia) og USA Stater stater mister troverdighet.
Risiko 4 | Kunstig intelligens
AI-regelverket vakler, så teknologiselskaper er ikke lenger hemmet av dem og har frie tøyler. Mye kraftigere AI-modeller og verktøy sprer seg utenfor myndighetenes kontroll. EurasiaGroup identifiserer spesielt to risikoer: desinformasjon og spredning.
Generativ kunstig intelligens vil bli brukt av innenlandske og utenlandske aktører for å påvirke valgkamper, så splittelse, forårsake politisk kaos og undergrave tilliten til demokratiet innen 2024, året 4 milliarder mennesker går til valgurnene. Kunstig intelligens vil også bli brukt til å manipulere bilder rundt eksisterende konflikter.
Les også | OpenAI overrasker med videoverktøyet, «imponerende og skremmende»
Kina og USA vil også miste monopolet på utviklingen av kunstig intelligens, og stadig flere land og selskaper vil bli involvert i utviklingen av den. Til syvende og sist vil åpen kildekode AI øke muligheten til useriøse aktører til å utvikle og bruke våpen.
Risiko 5 | Feil venner, ondskapens akse
En risiko for det internasjonale rettssystemet er det stadig tettere samarbeidet mellom Russland, Nord-Korea og Iran. Russland gir Nord-Korea energi, mat og teknologisk kunnskap (spesielt satellittteknologi) i bytte mot artillerigranater, raketter og ballistiske missiler. Iran på sin side forsyner Russland med droner og lærer det (så erfarent som Teheran) hvordan man kan omgå sanksjoner. For Iran er Russland en stor våpenleverandør og den viktigste utenlandske investoren og handelspartneren. Moskva tilbyr også Iran diplomatisk dekning for Teherans atomprogram i FNs sikkerhetsråd.
Les også | «Det isolerte Nord-Korea ser plutselig ut til å ha en god venn»
Ifølge EurasiaGroup utgjør tettere samarbeid mellom disse useriøse statene en trussel mot global stabilitet. Russland styrker dermed sine krigføringsevner, og Nord-Koreas økte teknologiske kapasitet for sine missil-, ubåt- og satellittprogrammer får igjen konsekvenser for sikkerheten i Nordøst-Asia. Russiske jagerfly og avansert våpenteknologi for Teheran vil endelig endre den regionale maktbalansen i Irans favør.
Les også | «Atomobservatoriet er nervøs for Irans holdning»
Risiko 6 | Utilstrekkelig utvinning av kinesisk økonomi
Den kinesiske økonomien kommer seg ikke nok. Dette vil ikke bare ha konsekvenser for global handel, men Beijings manglende evne til å ta tak i landets vekstmodell, økonomiske sårbarheter, utilstrekkelig etterspørsel og tillitskrise vil komme tilbake til makthaverne som en boomerang. Det viktigste resultatet: sosial uro og økonomisk smitte.
Les også | Kina akselererer utviklingen av brikke i landet sitt
Uvelheten forsterket seg i 2023 med avgang av flere utenlandske investorer, lavere kredittvurdering fra Moody’s og kollaps av eiendoms- og aksjemarkeder, men 2024 blir ikke mye bedre.
Les også | Kinas sentralbank kutter renten, men det får ikke problemene til å forsvinne
For eksempel vil landets investeringsvilje avta ytterligere på grunn av vage og motstridende politiske signaler, økende bekymring for geopolitisk risiko og kontinuerlige reguleringsendringer fra det kinesiske kommunistpartiet. Noe annet? Ugunstig demografi, skyhøye ungdomsarbeidsledighet, erosjon av arbeidskostnadsfordelene, høye gjeldsnivåer (spesielt på lokalt nivå) og strukturell avhengighet av statlige investeringer for vekst.
Les også | Investeringene i Kina har kollapset: 82 % mindre enn i fjor
Beijing vil prøve å gjenopprette tilliten og stimulere etterspørselen, men de vil gjøre det ved å bevilge mer penger for å takle problemet og investere tungt i infrastruktur. Men uten å løsne regjeringens grep om økonomien, storstilt forbrukerstimulering og strukturelle reformer som gjenoppretter tilliten og gjenoppliver veksten, vil Kinas økonomi underprestere i 2024.
Risiko 7 | Eksportrestriksjoner på avgjørende råvarer
Globalt vil regjeringer implementere proteksjonistiske tiltak som vil forstyrre strømmen av viktige mineraler, øke prisvolatiliteten og endre forsyningskjeder. Mange mineraler er avgjørende for produksjon av høykvalitets teknologiske produkter og for energiomstillingen, men de utvinnes kun i noen få land.
Les også | Milliarder på vei i verdensrommet: «Gruvedrift, bare i et annet miljø»
Ikke bare er gruvedrift svært konsentrert, men 80 % av raffineringen foregår også i Kina, noe som gjør mineralforsyningskjeder sårbare. Europa og USA prøver å sikre forsyninger av avgjørende mineraler, men stadig flere produsenter innfører eksportrestriksjoner.
Les også | Norge skal utforske havbunnen for å oppdage forekomst av kobolt, kobber og sink
Denne innflytelsen gir dem utenlandske investeringer, sysselsetting, fortsatt fortjeneste og internasjonal innflytelse. Mange tiltak for eksport av råmineraler gjør imidlertid markedet «ineffektivt», forsterker prisvolatiliteten og undergraver private investeringer og produksjon. For eksempel prøver Kina å skape politisk «leverage» mot Europa og USA gjennom eksportrestriksjoner på for eksempel gallium, germanium og grafitt. I slutten av desember forbød Beijing eksport av maskiner for å separere og raffinere sjeldne jordartsmetaller.
Les også | Kamp om sjeldne metaller: Kina tar nye steg i handelskrig
Kina er ikke alene: Indonesia fører en politikk med «ressursnasjonalisme», Tanzania er klar til å forby eksport av rålitium, Nigeria opprettholder fjorårets eksportforbud av mineralmalm, og Ghana vurderer en lignende politikk. Den sørlige delen av verden har oppdaget sin «mineraleffekt».
Les også | «Kinesiske restriksjoner på eksport av råvarer skader bare seg selv»
«Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist.»