Statsminister Charles Michel (MR) kunngjorde at saken om arvefølgen til våre F-16 først vil bli avgjort rundt oktober og at den franske «Rafale» vil gå tilbake til spillet. Herman Matthijs kaster lys over den uendelige diskusjonen.

Historie

Historien om denne gjennomsiktige kjøpsprosessen går tilbake til 2010, da den daværende regjeringen gikk med på å modernisere atomvåpen ved Peer Air Base. Det ble også indikert på det tidspunktet at F-16 måtte byttes ut.

Noen år senere ble trepartsavtalen undertegnet under ledelse av daværende statsminister Elio Di Rupo (PS) ga en uttalelse etter NATO-toppmøtet i Wales og lovet å øke forsvarsutgiftene til 2 % av bruttonasjonalproduktet innen 2024. (I dag er Belgia bare på 27. plass^ste plass i NATO og bruker 0,9 % av bruttonasjonalproduktet på forsvar.)

Videre har Di Rupo-regjeringen ogMichael det har også flere ganger politisk besluttet å kjøpe nye fly, og denne linjen har blitt respektert.

Den inter-kabinette arbeidsgruppen som møttes 9. november 2015 utarbeidet en 35-siders sakssak om utskiftingen. Hele 11 av disse 35 sidene dreier seg om mulig utvidelse av bruken av F-16. Sentralstyret fattet 22. desember 2015 et politisk vedtak om å sette i gang et anbud på utskiftningen. Under Den parlamentariske forsvarskommisjonen 20. april 2016 skal de fem kandidatene (Saab, Hornet, Rafale, F-35 og Eurofighter) diskuteres. Til syvende og sist vedtok regjeringen en 17. mars 2017 «Regjeringens anmodning om forslag». To kandidater har registrert seg: et engelsk-tysk konsortium rundt Airbus med Eurofighter og F-16-produsenten Lockheed Martin med F-35. De måtte ha en «Beste og endelige tilbud» presentasjon basert på ca. 140 spørsmål.

E-post

Opposisjonen må gjøre jobben sin, «å motsette Hans Majestets regjering», men ankommer angrepet først sent. Etter hvert glir hele den politiske diskusjonen over i en diskusjon om kabinetts arbeidsgruppemøter og falske e-poster. Men vedtak i vårt parlamentariske politiske system fattes av regjeringen, som er basert på flertall i et folkevalgt parlament, og ikke på tverr-kabinettets arbeidsgrupper. Kun regjeringen og parlamentet har demokratisk legitimitet. Til syvende og sist lever vi i et liberalt demokratisk system og ikke i et oberstregime.

Resultatet var at opposisjonen ikke kunne hindre regjeringen, men regjeringen kunne heller ikke bestemme seg. Frankrikes Dassault er vinneren av F-16-gjettespillet. Deres Rafale er nå tilbake i aksjon løpetter at morselskapet tidligere hadde bestemt seg for ikke å signere den «Regjeringens anmodning om forslag».

Kvalitet

De siste månedene har det fremfor alt blitt lagt vekt på problemene med F-35. Disse problemene eksisterte selv i 1979, da Belgia var det første europeiske landet som kjøpte F-16. De første produksjonslinjene har alltid problemer med tannproblemer, spesielt når det gjelder et høyteknologisk femte generasjons fly. Lockheed Martin tilbyr nå den fjerde produksjonsblokken for Belgia, og det er mye færre problemer med den.

Forresten, hvis F-35 var et så dårlig fly, hvorfor skulle USA, den britiske kongelige marinen, Italia, Nederland, Norge, Danmark, Australia, Japan og Israel, blant de andre, kjøpte flyet ? Det israelske luftvåpenet fortsetter å være det best trente luftvåpenet i verden. Ville de da kjøpe enheter av lavere kvalitet? Videre bekreftet det israelske luftvåpenet nylig at F-35 nå har fløyet sine første kampoppdrag. Jeg vil også legge til at tyske Luftwaffes Eurofighters i stor grad er på bakken i dag på grunn av teknologiske problemer. Og selve Rafale er allerede litt utdatert.

Påvirkning av PS

MR har nå klart å flytte saken til å erstatte F-16 i løpet av sommeren. Alle vet at partiet en stund har snakket med PS om fremtidige koalisjoner, spesielt de som kan bli dannet etter 14. oktober, da kommunevalget skal holdes. PS er også for nye fly, men vil ha franske Rafale. Ved å utsette denne saken til etter 14. oktober holder MR PS under ild. «Opprett koalisjoner med oss, så vil det franske kravet bli tilfredsstilt.» Det har lenge vært tydelig at PS ikke lenger angriper statsministeren, men deler av regjeringen, spesielt N-VA.

Med denne forsinkelsesoperasjonen holder MR også N-VA under våpen. For hvis det ble tatt en beslutning nå om å erstatte F-16, ville N-VA ha frie hender til å felle regjeringen etter sommerferien og utlyse føderale valg 14. oktober. Med denne utsettelsen håper Charles Michel å passere sin regjering jevnt gjennom sommeren og 14. oktober.

Fremgangsmåte

Bare F-35 og Eurofighter er registrert under gjeldende prosedyre. Men nå dukker plutselig den uintroduserte Rafale opp igjen. Franskmennene foreslår intenst samarbeid med Belgia. Regjeringens forslagMacron tilsvarer å transformere den belgiske hæren til en avdeling av den franske hæren. Nykolonialistisk tankegang har absolutt ikke forsvunnet ved Elysée i Paris. Det ville faktisk vært bedre å plassere den fransktalende delen av den belgiske hæren med den franske hæren og den flamske delen med den nederlandske hæren. Åh, og hvorfor gjelder ikke den franske åpningen for svenske Saab-Gripen?

Man må også spørre hvorfor man finner en slik åpning i prosedyren for kjøp av nye fly og hvorfor dette ikke skjedde ved felleskjøp av militærskip med Nederland.

Antall og posisjon

Belgia bestiller 34 nye jagerfly, som trengs i sammenheng med NATOs forpliktelser og også for å utføre politioppgaver i belgisk og Benelux luftrom. Men 34 er veldig lite, og han er ikke engang en komplett kantspiller (36 enheter, red.). Nederland kjøper 37 F-35-fly, Danmark 27 og Norge 52. Med unntak av Norge kjøper også andre samarbeidsland svært få fly. Det er grunnen til at rykter har sirkulert en stund om at et nytt kjøp kan følge, slik som skjedde med F-16. Et så lite kjøp reiser også spørsmålet om nytten av de to eksisterende flyplassene: Peer og Florennes. Dette vil bli et reelt samfunnsproblem. Men å kjøpe to forskjellige typer fly, for eksempel F-35 og Rafale, løser umiddelbart dette plasseringsproblemet…

Kompensasjoner

I den pågående prosedyren spiller økonomisk kompensasjon kun 10 % i avgjørelsen, men i realiteten vil den spille en mye viktigere rolle i den politiske beslutningen. I begynnelsen av mai havnet den belgiske flyprodusenten Asco i hendene på det amerikanske selskapet Spirit. Asco jobber allerede for Lockheed Martin, produsenten av F-35. Derfor har et viktig inngrep allerede funnet sted i vår luftfartssektor og dette før selve kjøpet.

F-35 er forresten ca 30% europeisk utstyr. Men det ble gjort en stor feil her i landet ved å ikke starte et utviklingsprogram. Som et resultat har økonomien vår mistet teknologisk kunnskap. Canada ble smartere ved å bli med i utviklingsprogrammet F-35 og deretter vente på en påfølgende produksjonsstopp for å kjøpe et fly uten de vanlige tannproblemer.

Innkjøpspris

Den militære investeringsloven av 23. mai 2017 fastslår også tydelig hvor mye disse nye flyene kan koste. Beløpet som er forpliktet til kjøp av 34 nye fly er budsjettert sammen med den definitive moderniseringen av de gjenværende F-16-ene for et samlet beløp på 3,5 milliarder euro. Foreløpig er F-35 den billigste med et tilbud på rundt 82 millioner euro hver. Men Lockheed Martins tilbud er kun gyldig til begynnelsen av oktober og Michel-regjeringen har utsatt beslutningen til begynnelsen av oktober…

F-35 har også størrelsesfordelen da det er cirka 3000 på bestilling. Bestillinger på Eurofighter er rundt 600. Som et resultat vil oppgraderingskostnadene også bli stadig rimeligere. Dagens F-16 har vært et godt fly i så henseende fra et budsjettperspektiv. Det varte lenge og ga lave oppgraderingskostnader.

Europeisk fly

Rafale og Eurofighter er ikke ekte europeiske fly. Den første er et fransk produkt, som i Europa kun ble kjøpt fra Frankrike. Den andre typologien brukes av Tyskland, Spania, Italia og Storbritannia. De to sistnevnte landene har også allerede kjøpt F-35. Men det er ingen ekte europeisk femte generasjons enhet.

Hvis vi starter nå, rundt 2040 kan det være en europeisk enhet av neste «sjette» generasjon. Fordi slik utvikling og produksjon tar tjue til tjuefem år.

Hva er på Michels bord?

I mellomtiden ligger det mye på bordet for Michel-regjeringen denne sommeren. En antologi: Arco, Dexia, Belfius, kaoset på jernbanene, balansert budsjett, høy gjeld, pensjoner og listen over tunge yrker, en fjerde telekomlisens, energisak, asyl og migrasjon… og etterfølgeren til F-16.

Ingen tror noe av dette vil bli løst, spesielt ikke i denne valgsesongen. Gaver byttes ikke lenger, kun fakturaer presenteres. Det er et faktum at Michel-regjeringen fortsatt opptrer med liten besluttsomhet. Interne uenigheter gir observatøren inntrykk av at opposisjonen her i landet er en del av regjeringen. Michel-regjeringen er imidlertid fortsatt der, om ikke annet fordi opposisjonen viser enda mindre besluttsomhet. Uansett: «Unnskyldninger er gjort for å tjene deg».

Konklusjon

Det er tre alternativer angående F16-filen.

• Ingenting er bestemt, og derfor vil dossieret være fôr for den neste føderale regjeringen. Som et resultat er det et enormt etterslep i moderniseringer og investeringer innen militæret. Spørsmålet stilles tross alt allerede: når kommer neste regjering? Uansett representerer dette første scenariet en enorm seier for opposisjonen.

• Tross alt blir det kjøp av en type fly. Men det er absolutt ingen enighet om dette.

• To typer kjøpes inn. Jeg har allerede presentert dette alternativet i et tidligere meningsbidrag. Belgia kjøper 17 F-35 til Peer-basen og 17 Rafales til Florennes. Dette er absolutt ikke den mest effektive løsningen, men politisk den mest gjennomførbare i denne regjeringen. Det ville absolutt ikke vært et unikt tilfelle i nederlandsk historie. Charles Michel vil uansett kunne forklare det på NATO-toppmøtet i Brussel i begynnelsen av juli.