Stortinget har gitt grønt lys til å starte utvinning av sjeldne metaller fra havbunnen mellom Norge og Grønland. Dette er en innledende undersøkelse av tilstedeværelsen av metaller som kobolt, kobber og sink og om utvinningen er lønnsom. Gruveindustrien må gjøre Norge og Europa strategisk autonome og mindre avhengig av Kina for de råvarene som trengs for å oppnå den grønne omstillingen. Miljøklubber er avgjørende.

Ifølge Skandinavia-korrespondent Jeroen Visser vil trallelignende kjøretøy utforske havbunnen på fire til fem kilometers dyp i jakten på forekomsten av metaller. Kjøretøyene kan fjernstyres, «suge opp biter av havbunnen og sende dem til overflaten». Ifølge Visser er det en ganske komplisert teknologi og mange bedrifter kappløper nå for å forbedre den, spesielt nå som Norge ser ut til å endre kurs. «Visst, nå som tillatelsen er gitt, vil dette få et løft.»

Hør også | Teknologien bak dyphavsgruvedrift

Miljøorganisasjoner er imot det

Utnyttingen av havbunnen er ikke uten kontroverser, miljøorganisasjoner frykter at skadene på økosystem, naturmangfold og miljø blir store og etterlyser først og fremst forskning på storskala utvinning. Selv om eksperimenter har blitt utført i liten skala i Sør-Stillehavet før, aldri før i så stor skala.

Tilhengere av marin utnyttelse hevder imidlertid at utvinning er mindre skadelig enn landbasert utvinning – som er beviselig og målbart skadelig. Hvis du er i tvil, ikke overkjør, sier miljøorganisasjoner. De hevder at det er uklokt å starte gruvedrift hvis man ikke vet konsekvensene.

For øyeblikket er det imidlertid en utforskning: Når nordmennene vet mer, inkludert de skadelige konsekvensene, følger en andre runde i parlamentet. Så kan du bestemme deg på nytt.