Over hele verden anses den norske tilnærmingen til svineoppdrett som lovende. Det legges vekt på sterke griser for bærekraftig landbruk, støttet av eksplisitte politiske valg. Dette gir verdifull innsikt, også for andre markeder der forbrukere krever dyrevelferd og bærekraft.

– Vi ser en rask vekst i internasjonal interesse for vår tilnærming, sier Olav Eik-Nes, direktør i Norsvin, den norske partneren til Topigs Norsvin. Denne tilnærmingen gir interessante utsikter, spesielt for markeder med økende etterspørsel etter bærekraftig produsert svinekjøtt.

Politiske valg

Drivkraften i den norske tilnærmingen ligger ifølge Eik-Nes i de politiske valgene landet har tatt når det gjelder landbruk. Norge ønsker å produsere sin egen mat på sin egen måte. Andre viktige mål er å holde bøndene ansvarlige for jordbruksland og spre økonomisk aktivitet over hele landet. Dette fører til svært spesifikke forhold for grisebønder.

Dyrehelse og velferd

For det første er det et bredt sett av dyrevelferdsstandarder. For å nevne noen: halekupering er forbudt; siden 2000 har oppdrett av purker som er oppdrettet på bakken vært obligatorisk, selv i griserommet; det er ikke tillatt å avvenne smågriser under 28 dager; Griser skal ha minimal plass, høy som tilleggsfôr og lekemateriell.

Et annet og annet viktig element er helsen til dyrene. Norges grisebestand har vært fri for «alvorlige infeksjonssykdommer» i flere tiår. I tillegg er forebygging av immunitet mot bakterier, slik som MRSA, høyt på agendaen. Når MRSA-bakterier påvises på en gård, blir alle griser umiddelbart slaktet. I norsk svinehold er bruk av antibiotika og hormoner i fôr forbudt.

Små gårder

Størrelsen på gårdene er også regulert. For øyeblikket er det maksimale antallet dyr på en gård 105 purker eller 2100 slaktegris. Til sammen driver Norges 2.300 svinebønder opp 1,6 millioner slaktegris, som produserer 136.000 tonn svinekjøtt i året. – På grunn av høye kostnader er kjøttet vårt mye dyrere enn i andre europeiske land, sier Eik-Nes. Den gjennomsnittlige norske prisen på svinekjøtt er rundt 25 kroner (2,68 €), det dobbelte av for eksempel Danmark. Norske forbrukere er villige til å betale for norsk svineoppdrett. Det er tydelig at det praktisk talt ikke er eksport av norsk svinekjøtt til disse prisene.

Politiske valg har hatt stor innflytelse på svinehold i Norge. – I vårt avlsprogram, nå en del av Topigs Norsvin-programmet, er det mer enn vanlig vekt på egenskaper som er avgjørende for bærekraft, sier Eik-Nes. Eksempler inkluderer høy vekt og rask vekst hos smågriser født av Norsvin Landrace-purka og deres evne til å trives under friholdsforhold. – Det er selvfølgelig ikke bare et spørsmål om genetikk, bondens ledelse spiller også en viktig rolle, legger Eik-Nes til.

Øy

Ditt førsteinntrykk av den norske tilnærmingen til svineoppdrett kan være en øy: å produsere svinekjøtt kun på en måte som er spesifikk for den norske forbrukeren. Ved nærmere undersøkelse er det klart at denne situasjonen har gitt svært interessante genetiske muligheter, som verden nå oppdager. Fusjonen mellom Norsvin og Topigs er et godt eksempel på dette. Eik-Nes: «Vi er glade for å se at resultatene av vår avlsvirksomhet nå spiller en rolle for å gjøre svineoppdrett mer bærekraftig, også utenfor landet vårt. Noen ganger virker vi som en øy, men Norge kan som kjent nås over land.»

Kilde: Topigs Norsvin Corporate Social Responsibility Magazine