I Energisk mann Menno Bentveld undersøker tilstanden til energiomstillingen i Nederland.

Er energi billig i Nederland?
«Vel, elektrisitet og gass er internasjonale markeder. Og hva med bærekraftig elektrisitet: den produseres uten subsidier. Vindmøller, solcellepaneler: kommersielle enheter installerer dem. Og vi betaler rett og slett prisen på utsalgsstedet.

Jeg så den første episoden av Energisk mann, der ser du også at folk betaler en pris for den strømmen som ikke er forstått av oss: landskapet deres, med endeløse enger, er nå et område med solcellepaneler. Denne prisen er ikke inkludert i strømprisen.
«Det er sant, og faktisk har det alltid vært slik. De siste to hundre årene har det vært fritt fram for å ødelegge naturen. Utvinning av gass, kull og olje er litt dyrt, men naturen trenger ikke tas i betraktning. Du kan like gjerne skrive ut alt. Slik sett er energi alltid for billig. Akkurat som med kjøtt: skadene på natur og miljø er ikke inkludert i prisen. Et plaster på såret er CO2-kvotehandel, hvor bedrifter nå betaler for sine utslipp og derfor oppfordres til å redusere dem.»

Serien begynner med deg ved siden av en av disse LNG-båtene. For en stor ting!
«Hver uke kommer et gigantisk skip, rundt to hundre meter langt. Virkelig absurd. Denne kobles så til en terminal på et annet skip, nøyaktig samme størrelse, som gjør væsken tilbake til gass, og gjør den hundrevis av ganger større i volum. Jeg tenkte: dette er for det nederlandske markedet, fordi vi ønsker å stoppe gassboringen i Groningen og slutte å bruke russisk gass. Men en viktig del av denne gassen kanaliseres til resten av Europa. Den går til alle slags land som vi har kontrakter med. Det er bare business.»

Dette fortsetter.
«Ja, og åpenbart er folk veldig skeptiske til denne energiovergangen. De ser bare hard handel og investorer. La oss ta Botlek, hvor vi driver Shells nye hydrogenfabrikk. Selvfølgelig må de fokusere mye mer på bærekraft. Jeg er enig. Bare en brøkdel av investeringene deres er grønne. Men selv en brøkdel av titalls milliarder er fortsatt en betydelig sum. Menneskene som jobber der i bærekraftig sektor har virkelig milliardbudsjetter. Du kan kalle dette greenwashing (såkalt grønt på scenen, red.), men få steder i Nederland går det så mye ut på hydrogen, biodrivstoff eller vindenergi. Selv de unge ansatte vi snakket med mener Shell burde endret kurs mye tidligere, men de valgte å endre selskapet innenfra.»

Du besøker også folk hvis hjem er blitt fullstendig ødelagt av gassboring. Det er historier som alle kjenner, men når du ser dem gjør de deg fortsatt sint, fordi de ikke hjelper.
«Ja, med et par som eier en eldgammel gård med stor skjønnhet. Syvende generasjon bønder. Eieren malte den rosa, i protest, fordi det ikke blir gjort noe for ham. Disse menneskene er veldig syke, de er helt håpløse og nesten deprimerte.»

Vi har allerede sett disse menneskene på TV, under den parlamentariske utredningen om gassboring, på talkshow. Bare forrige uke skjedde det noe: over 700.000 euro i subsidier fra et fond for hasterestaurering av viktige monumenter. «Alt i alt vil hele prosjektet ta noen millioner,» svarte eieren. Frustrerer ikke denne hardheten i politisk handling, etter all medieoppmerksomheten, deg som TV-produsent?
«Med det jeg gjør, ønsker jeg hovedsakelig å gjøre noen indirekte endringer, for eksempel for å vise seeren at ingenting er uten konsekvenser. Det ville være naivt å tro at vi kan løse disse problemene.»

Ved å lage Energieman lærer du mange nye ting om dette emnet. Er det temaer der du kan ta et fastere ståsted, eller blir det rett og slett mer mainstream og nyansert? Solenergi, hydrogen, kjernekraft eller vindenergi eller batterier – og alle de etiske dilemmaene som følger med det?
«Jeg tror løsningen på mellomlang sikt er at alle disse alternativene skal utarbeides – og det skjer nå. Vi graver som føflekker for å legge enorme rør i bakken som skal pumpe varme fra havnen i Rotterdam til resten av Randstad, og krysse boligområdene i Vlaardingen. Er dette løsningen? Kanskje vi får vite det om femten år. Sol og vind vil fortsatt være hovedpersoner. Jeg har problemer med kjernekraft. Jeg har alltid vært veldig imot det, jeg deltok i demonstrasjonene på 80-tallet, iført knappene på jakken. Atomkraft var djevelen. Men de siste fem årene har alle slags karakterer dukket opp: Diederik Samsom, Frans Timmermans, D66, atomenergi er klassifisert av FN og EU som grønn energi. Bør jeg fortsette å skrike at det suger? Når alle partiene som jeg respekterer veldig sier: vil vi bruke alle mulige ressurser i kampen mot CO2?»

VI VIL?
«Det er svært få partier som ønsker å satse på dette. Det er fryktelig dyrt – dobbelt så dyrt som vind- og solkraft. Jeg kom tilbake fra det etter en kort stund. Likevel, i tillegg til disse to bærekraftige energikildene, trenger vi fortsatt noe, for når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser. Vel, gass ville faktisk være perfekt for dette, spesielt i en overgangsperiode, siden det er det reneste av fossile brensler. Det er virkelig synd at vi hele denne tiden har lyttet så dårlig til folket i Groningen, at regjeringen har skrudd så mye sammen, ellers ville gass, sol og vind vært den perfekte kombinasjonen. Fordi vi har de reneste gasskraftverkene i verden. Og disse er nå glemt, også fordi vi ikke lenger vil ha russisk gass. I alle fall er det en saga blott nå».

Er du mer positiv til energiovergangen etter å ha gjort denne serien?
«JA. Den overgangen er en stor gris, men vi skal bare vaske den. Hvis vi ikke løser dette problemet nå, må generasjonen etter oss det? Tanken på at vi ikke kan stoppe klimaendringene er like forferdelig som tanken på at universet ikke ender noe sted. Da får du mareritt. Vi gjør det bare. Fordi du må. Men også fordi jeg så hva vi allerede oppnår.»

Energisk mann kan sees fra mandag 30. oktober kl 22.15 på NPO 2, eller kan sees på nytt via NPO Start.

Denne artikkelen har allerede dukket opp i VARA-guiden. Les først? Bli abonnent.