Folk som mest sannsynlig mister jobben på grunn av koronakrisen har ofte liten annen husholdningsinntekt eller sparing å falle tilbake på. I følge Planstyret (CPB) omfatter faresonen i hovedsak personer uten faste kontrakter i sektorer hvor antall ledige stillinger har falt dramatisk, som catering eller varehandel. Vi leste det i publikasjonen som nettopp ble publisert «Arbeidsmarkedskrise: Hvem er i faresonen?» (pdf 9 sider) fra CPB.
Risikogruppen omfatter et relativt stort antall studenter, unge, enslige og personer med innvandrerbakgrunn, ofte med lavere inntekt. For mange av dem, når de mister jobben, forsvinner mye av familieinntekten umiddelbart. Dessuten har de lite kapital å stole på: I den laveste inntektsklassen har halvparten av personene som potensielt rammes mest av inntekten, mindre enn 5000 euro på sparekontoen.
Siden det fortsatt er lite data om hvem som faktisk har blitt berørt av arbeidsmarkedskrisen, har CPB identifisert en risikogruppe: personer som jobber uten faste ansettelseskontrakter i et yrke der antallet nye ledige stillinger i mars og april 2020 var mer enn 20 % lavere enn i samme periode året før.
(Kilde CBS/CPB – 2020)
Sannsynlighet for å tilhøre en risikogruppe basert på inntekt. Egne beregninger basert på CBS mikrodata. Figuren viser, for hver inntektsdesil (10 % gruppe), basert på den enkelte årlige primærinntekt, hvor mange som jobber uten fast arbeidsavtale i et berørt yrke. Den laveste desilen når 6 300 euro per år, mens den høyeste desilen starter fra 86 500 euro per år
Siden publisering
Personer i risikogruppen er oftere studenter, unge, migranter, enslige og har ofte en relativt lav inntekt. I bunnen av inntektsfordelingen er de mest sannsynlige som rammes hovedsakelig personer med vaktkontrakt, mens på toppen er det i hovedsak selvstendig næringsdrivende.
Dessuten har personer i risikogruppen ofte få andre familieinntektskilder å falle tilbake på. Dette gjelder både bunnen og toppen av inntektsfordelingen. Videre har personer med relativt lav inntekt lite kapital å falle tilbake på. I den laveste inntektsklassen har halvparten av personene i risikogruppen, der en stor del av familieinntekten også er utsatt, under 5 tusen euro på sparekonto.
I andre land ser vi en lignende fordeling av effektene av koronakrisen. I Storbritannia er det sannsynligvis unge mennesker, kvinner og personer med lav inntekt som rammes mest, men akkurat som i Nederland har mange av dem en annen inntekt i husholdningen. I Norge ser det dessuten ut til at personer med lav sosioøkonomisk status er spesielt rammet av (midlertidige) permitteringer på grunn av koronakrisen, og i USA også personer med lav inntekt, personer uten høyere utdanning og enslige.
Sjansen for at folk blir berørt avhenger også av regjeringens politikk. Mange retningslinjer tar nå sikte på å få selskaper til å faktisk beholde folk. For eksempel får arbeidsgivere med omsetningsfall refundert inntil 90 % av lønnskostnadene for personer på åremål etter midlertidig nødansettelse (NÅ) og må betale bot ved oppsigelse. Videre kan arbeidstakere som mister jobben kreve opptjente arbeidsledighetsrettigheter og eventuelt sosialhjelp.
«Lidenskapelig zombie-aficionado. Hardcore internett-fan. Reiseguru. Generell advokat for sosiale medier.»
