Det ser ut til å være bevegelse i forslaget om Ukrainas akselererte NATO-medlemskap. En viktig hindring er overvunnet, fordi det største NATO-medlemslandet, USA, er for. Hvis det var opp til Washington, kunne Ukraina få perspektiv på en hasteprosedyre for å bli NATO-medlem på NATO-toppmøtet i Vilnius neste måned, ifølge Washington Post via anonyme tjenestemenn.

NATO-ministre møttes i Brussel fredag ​​for å diskutere NATO-sjef Jens Stoltenbergs forslag om å la Ukraina komme inn uten å banke på. Landet bør få lov til å hoppe over den vanlige tiltredelsesportalen (slang: Accession Action Plan). Makedonia måtte svette og reformere i det vanlige forkammeret i 20 år før det ble tatt opp i 2020.

Alle 31 medlemmer må være enige. I tillegg til USA, ser også Tyskland positivt ut. Ukraina forventes også å implementere reformene, men etter planen kan det bli med like etter, (nesten) så snart Finland gjorde i april. Forutsatt at krigen med Russland er over da.

Ukraina og noen østeuropeiske land ser på forslaget som ikke annet enn en trøstepris. For hvis det avhenger av dem, må NATO garantere Ukraina at det fortsatt får lov til å bli med innen en viss tidsperiode. Men de fleste NATOs medlemsland ønsker ikke å gjøre dette, i frykt for at NATO umiddelbart vil bli en part i krigen i Ukraina.

Fokuspunkter foran

Bortsett fra den diplomatiske fronten er den krigen fortsatt stanset, til tross for de harde og blodige kampene som nå raser flere steder. Et av fokuspunktene er fortsatt Bachmoet. Men mesteparten av oppmerksomheten er rettet mot det som ligger lenger sør og vest, nær byene Velyka Novosilka og Orichiv.

Kampen handler faktisk om kontrollen av landbroen til Krim. Ukraina ønsker å bryte gjennom dette, og da vil ruten trolig passere de viktige kryssene Tokmak og Melitopol. Russlands president Putin sa i forrige uke at den ukrainske motoffensiven hadde mislyktes. Ganske for tidlig, for for øyeblikket er angrepene rettet mot å treffe de russiske linjenes svake punkter.

Disse linjene, fulle av barrikader, minefelt og forskansede tropper, er vanskelige å ta. Russland har forsterket fronten med tropper som kan bli fjernet fra Kherson-provinsen etter eksplosjonen av Kakhovka-demningen.

Stort angrep

Men Ukraina har ennå ikke satt inn hovedstyrken sin – spørsmålet er hvor tyngdepunktet vil være. Ifølge estimater (som varierer mye) har Kiev rundt 50 000 mann til disposisjon for det forventede store angrepet, noen trent i Vesten, fordelt på et titalls brigader, utstyrt med vestlige våpensystemer.

Et stort problem for Ukraina er fortsatt mangelen på luftoverlegenhet. Iherdige konsultasjoner er i gang, under nederlandsk ledelse, om levering av F-16. Pilotene er allerede i trening, men de skal ikke fly over Ukraina på flere måneder.

Ukraina kan ikke utplassere mye luftvern ved fronten fordi byene er daglige mål for russiske missil- og droneangrep. Fredag ​​ble det slått alarm igjen i Kiev, der afrikanske ledere – inkludert Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa – var gjester. De påtar seg et meklingsforsøk som det forventes lite av. (Trouw/Eric Brassem)