Meta samler også inn data fra nederlandske brukere, ofte uten at vi vet det. «Bare fordi det står i brukervilkårene dine at du gjør dette, betyr det ikke at det er tillatt.»

Hvis du nettopp har søkt på nettet etter en fin kjole, får du en Facebook-annonse fra samme nettbutikk som viser deg nøyaktig samme klesplagg igjen. Det virker harmløst, og du kan til og med finne det nyttig, men morselskapet Meta kan bare gjøre dette gjennom bien Allerede for å overvåke surfeatferden din.

Nettleseratferd

Hvis du i tillegg besøker datingsider eller ser etter vegetariske måltidsoppskrifter, blir det enda farligere. Vil du at Meta skal kjenne dine seksuelle preferanser? Eller vet du at du er vegetarianer? Det siste kan også bety at du stemmer på Partiet for dyrene. Ved å se din nettleseratferd kan Meta deretter profilere din (mistenkte) seksualitet og (mistenkte) politiske preferanse.

«I Cambridge Analytica-søksmålet så vi at data fra 87 millioner Facebook-brukere ble delt med dette selskapet, som var knyttet til Donald Trumps presidentkampanje. Det brukte dataene til å «målrette» Facebook-brukere,» sier Femke Schemkes, personvernadvokat i regnskap firmaet BDO.

Facebook ble bøtelagt med milliarder, men deler fortsatt data med eksterne parter. «Det irriterende er at du som bruker ikke vet hvilke parter som er involvert. Det er ikke engang et fravalg. Og som bruker vet du ikke hvilken profil Facebook har laget for deg,» sier Schemkes.

Rettssaker

Norge er ikke det første landet som kolliderer med Meta om personvern. For eksempel ønsker Bundeskartellamt (det tyske konkurransetilsynet) at Metas datainnsamling skal begrenses og at ingen brukerdata skal handlet mellom individuelle plattformer som Facebook, Instagram og WhatsApp.

Den tyske domstolen stoppet saken og ba EU-domstolen om en såkalt «foreløpig avgjørelse» i syv spørsmål, inkludert jurisdiksjonen vav en nasjonal konkurransemyndighet og behandling av spesielle data.

I juli måned gjorde retten uttale. «Meta må innhente brukersamtykke før det kan vise personlig tilpassede annonser, slo retten fast,» forklarer Schemkes. «Husreglene kan angi at de har lov til å gjøre det på grunnlag av såkalt legitim interesse, men hvis det er i strid med europeisk personvernlovgivning, AVG, er disse husreglene ugyldige.»

Seks tommelfingerregler

Når et selskap behandler personopplysninger, er det et brudd på personvernet til de berørte individene. Dette er grunnen til at de kun har lov til å behandle disse dataene hvis det virkelig ikke er noe annet alternativ. Altså: hvis de ikke kan nå målet sitt uten denne informasjonen.

I seks tommelfingerregler, kalt stiftelser av advokater, dikterer hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt og hva som må gjøres. For eksempel må du ha tillatelse fra den registrerte, og du må «behandle personopplysninger for å utføre en kontrakt». Hvis du kjøper en vaskemaskin på nett, må de skrive ned adressen din for å levere enheten.

Renter

En av reglene sier at det skal forholde seg til en «legitim interesse». Meta har en interesse i å samle inn (dine) data, fordi bruken av for eksempel Facebook er gratis. I utgangspunktet betaler du med dataene dine.

Men en slik kommersiell interesse er ikke sterk nok. «Basert på deres forretningsinteresser har de derfor ikke lov til å dele dine data med tredjeparter for å vise deg personlig tilpassede annonser,» påpeker Schemkes. «Dette er et for alvorlig brudd på personvernregler. Det er derfor ingen legitim interesse i å overvåke surfeatferden til kundene dine.»

Nederland

Norge er ikke medlem av EU, men er en del av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Domstolens avgjørelse gjelder alle land som er underlagt europeisk lov. Det som ikke er tillatt i Norge og Tyskland er derfor heller ikke tillatt i Nederland.

Det er uklart hva den nederlandske datatilsynet vil gjøre, siden ingen umiddelbart kunne gi et reelt svar.

«Myndigheter i andre land venter sannsynligvis på hva den tyske domstolen vil avgjøre. Nå må den ta en avgjørelse basert på domstolens tolkninger. Dette kan ta uker eller måneder. Jeg mistenker at den norske personverntilsynsmyndigheten ønsker å forhindre Meta i mellomtiden , vil han fortsette å selge dataene som det gjør nå, derav straffen, sier Schemkes.

En annen årsak

I mellomtiden gikk Meta på sin side til retten i Norge for å utfordre straffen. Den kjennelsen er ikke ventet før om noen uker. Men det norske konkurransetilsynet Datatilsynet er trygge på dommen.

– Meta går alltid rettens vei dersom det blir truffet en avgjørelse om det motsatte. Etter vår vurdering har Meta ingen sjanse til å ta straffen av bordet, sier avdelingsleder i Datatilsynet. i norske medier.