Offisiell bil til frisisk landbruksråd Femke Wiersma (BoerBurgerBeweging) cruiser i sneglefart opp den lange humpete oppkjørselen til bakgården til økologisk bonde Marten Dijkstra i Aldeboarn. Dette er Wiersmas femtende arbeidsbesøk hos bønder og hagebrukere denne uken. Torsdag var han fortsatt hos storfebrukerne i Schiermonnikoog.

Wiersma besøkte også bønder i det sørøstlige Friesland, der provinsbyrden på nitrogen er størst. Å være synlig og høre historien til bøndene selv er essensielt for henne. «Bønder er allerede i ferd med å innhente meg. Hvert område er forskjellig og har sin egen dynamikk,» sier han.

Men før firmaturen begynner, anbefales Wiersma å skifte sko. «Du er ikke kledd for vått underlag,» bemerker en av de tilstedeværende, mens han ser på Wiersmas hæler. Heldigvis er den nye gårdsfullmektigen med størrelse 38 en «normal størrelse» og hælene byttes raskt ut med et par støvler Dijkstra har i et rom like ved båsen.

Bondens grønne fleecejakke

Ikke bare hælene til Wiersma er slående, men den grønne fleecejakken til bonden med Norges flagg er også et blikkfang. Den frisiske bonden har nettopp kommet tilbake fra en to ukers ferie i det skandinaviske landet. Der besøkte han flere gårder.

Dijkstra vurderer å emigrere til Norge med sin kone og deres tre tenåringsbarn. Han er lei av regelverket i Nederland. For eksempel mislyktes et nytt initiativ med opprettelsen av bokashi.

– Vi har mange tilbakeslag. Du kan også se det med veikantgress. Når du tilfører et tonn veigress og lagrer det i en grøftesilo med et tonn gjødsel, antar myndighetene at du har lagret 2 tonn gjødsel i grøftesiloen. Vi har et så vakkert land med vakker dyrket mark, men politikerne i Haag og Brussel roter det til med tullet, sier forretningsmannen.

Dijkstra mangler også påskjønnelse for bonden. «Du kan se det i overskriftene, for eksempel. Dagen etter viser det seg at det er helt feil», sier han.

Mer plass

Norge er et land med langt færre innbyggere enn Nederland. Mer enn 5 millioner mennesker bor der. Landet er omtrent ni ganger så stort som Nederland. Det er mindre press på plassen. Norge er heller ikke medlem av EU.

«Prisen på melken er god. Markedet er stengt, sier den tidligere VVD-nestlederen, som kansellerte sitt medlemskap i det liberale partiet på grunn av misnøye med den nasjonale politiske trenden. Men gründeren er hovedsakelig opptatt av den andre følelsen. «Verdsettelsen til bøndene er der fortsatt. Bønder får landbruksstøtte fra staten i noen uker når de skal på ferie, forklarer han.

Wiersma lytter nøye. «Forferdelig», tror Dijkstra vurderer å gjøre flyttingen. «Verdien av maten vår er så undervurdert.» Under sitt tidligere arbeid som BBB policy officer i Haag tok han opp «om og om igjen» innflytelsen fra for eksempel syvende direktivs handlingsprogram om nitrater og utløpet av unntaket. — Men det ble buet hver gang.

God samtale

Gårdmannen ønsker i den kommende perioden å ha en god samtale med stiftelsen han leier gården av. «De snakker mye om bærekraft. Men de investerer ikke i dette selskapet. Jeg vil for eksempel ha ny innkjørsel eller bytte ut boksene. Men du hører ikke fra dem, sier hun.

Gründeren vurderer også om han kan bytte bank. Rabobankens renteøkning irriterer ham spesielt. «Rabobank var god mot oss under overtakelsen, nå er det kaldt. «Jeg vil ikke klage, men litt mer perspektiv ville vært fint.» Hvis ikke alt dette bringer ham så mye, vil utvandringsplanene bli mer konkrete. «Nesten hele familien står bak. Ikke min femten år gamle datter. Hun har nettopp hatt en kjæreste og er mest anti.»

Wiersmas landbrukskunnskap er fantastisk. Dessuten vil han gjerne vite detaljene. Forskningsstrukturen i landet for å måle blant annet CO2-utslipp er mye forklart. Fordi Dijkstra driver oppdrett på torvgressmarken, hever han vannstanden for å redusere CO2-utslipp og sakte nedsynking. Dette gjøres gjennom Haklam-metoden. «Høyere om mulig, lavere om nødvendig», buldrer Wiersma. «Bêst næg» (ganske bra), svarer bonden på frisisk. Han vil gjenta det mange ganger.

Biologisk landbruk

I det nesten tomme båsfjøset går samtalen kort over på økologisk landbruk. Wiersma er tydelig på dette. Han ønsker å rekalibrere Frieslands landbruksagenda. Denne visjonen bekrefter at provinsen Fryslân ønsker å bevege seg mot økologisk landbruk. Dette skal ifølge nestlederen ikke pålegges, men komme fra markedet. Spørsmålet handler ikke om det. «Mange mennesker i Nederland lever i fattigdom.» Dijkstra nikker.

Wiersma ser frem til møtet med avtroppende natur- og nitrogenminister Christianne van der Wal som han skal ha på eget initiativ neste måned. Han mener det er viktig å holde linjene med Haag korte. Av denne grunn er han også i rådet for det interprovinsiale rådet på vegne av de frisiske varamedlemmer. «Jeg ønsket å reise til Haag så snart som mulig. Nå er vi mer likestilte. Mye av politikken kommer fra Haag. Jeg vil se hvor jeg kan finne plassen for å gjøre ting mulig i provinsen, forklarer nestlederen.

Overraskelse

At Van der Wal kommer til Leeuwarden kom overraskende på Wiersma. «Sekretæren skrev det i dagboken min. Jeg må fortsatt venne meg til å jobbe med en sekretær. Jeg avtaler selv, men hun skriver dem også i dagboken min.

Etter en tur på over en time er det tid for en kopp kaffe i våningshusets resepsjonsrom. Wiersmas sjåfør venter allerede på henne ved bilen. På spørsmål fra Dijkstra om han også vil ha en kopp kaffe, svarte han bekreftende. Wiersma bytter støvlene ut med hælene. Flere bondebesøk er planlagt neste uke.