Den nederlandske redningsmannen Pieter Wittenberg (75) skal tirsdag stilles for retten i Hellas for å ha hjulpet flyktninger på øya Lesbos. Ifølge myndighetene er han skyldig i «menneskehandel», en siktelse som brukes for å fraråde hjelp til flyktninger. Amnesty International har bedt om at anklagene skal frafalles umiddelbart.

I tillegg til Wittenberg står 23 andre hjelpearbeidere for retten, inkludert syriske Sarah Mardini. Netflix-filmen The Swimmers er basert på historien om Mardini. Saken gjelder perioden 2016-2017, da mange flyktninger desperat forsøkte å nå den greske kysten på vaklevorne båter. Bare mellom november 2016 og januar 2017 ankom mer enn 1350 flyktninger For livet. Wittenberg, en tidligere bankmann og erfaren sjømann, melder det betingede, brukte sin erfaring som skipper for å hjelpe folk. Dette gjorde han som frivillig i beredskapsorganisasjonen Emergency Response Center International:

Han tok ikke folk om bord selv, men delte ut redningsvester på sjøen og styrte båtene mot stranden. Ikke lenge etter banket det greske politiet på Wittenbergs dør. At myndighetene var seriøse, fremgår av månedene med varetektsfengsling av andre «menneskesmuglere», for det er slik det greske rettsvesenet kaller folk som Wittenberg.

Wittenberg kaller selv siktelsen «en stor farse». Han sier han hovedsakelig er bekymret for familien, som frykter at han vil havne bak greske stolper i lang tid. I et tidligere intervju med Amnesty International sa Wittenberg at en dom på 20 til 25 år henger over hodet hans.

Hvis han og hans medtiltalte ikke blir frikjent, sa Wittenberg, ville det være «et angrep på vår sivilisasjon fordi det ikke er en forbrytelse å redde mennesker». Han sier også at knapt noen i Hellas tør å hjelpe flyktninger av frykt for represalier fra myndighetene. Som et resultat kan den greske kystvakten fritt påta seg å dytte båter med flyktninger tilbake i havet, såkalte pushbacks, som er ulovlige i henhold til folkeretten.

Også Amnesty International understreker at det ikke er en forbrytelse å hjelpe druknende mennesker «på en av Europas dødeligste sjøveier». Amnestys Nils Muizhnieks sier:

– Denne rettssaken viser hvordan greske myndigheter vil strekke seg langt for å fraråde humanitær hjelp og fraråde migranter og flyktninger å søke trygghet ved landets kyster, noe vi ser i en rekke europeiske land. Det er absurd at denne prosessen finner sted. Alle siktelser mot redningsmennene må frafalles umiddelbart.»

I Nederland støttet det regjerende VVD-partiet ham også i 2019 straffe for å redde flyktninger til sjøs. Parlamentsmedlem Jeroen van Wijngaarden argumenterte blant annet for at redningsmenn som de ombord på redningsfartøyet Sea-Watch 3 heretter kan bli straffet med fengsel og bøter. Koalisjonspartneren CDA stilte seg på VVD-siden, men ChristenUnie og D66 var hardt imot det, i likhet med mye av Representantenes hus. VVD la deretter forslaget tilbake på hylla.