Knot har lenge argumentert for at det er rom for bedrifter å heve lønningene mer, fordi mange bedrifter tjener store penger. «Jeg sa i desember at lønningene kunne gå opp rundt 5 til 7 prosent. Jeg holder på det.

I lang tid har bedrifter bare vært villige til å tilby mer til sine ansatte. Men det har vært mange streiker i det siste og presset for å få en betydelig lønnsøkning virker høyere enn noen gang. Denne uken rapporterte AWVN, den øverste arbeidsforholdsrådgiveren for arbeidsgivere, at tariffavtaler i mars overgikk inflasjonen for første gang på lenge, som falt til 4,4 % forrige måned.

«Vi er faktisk på toppen av hva som er rimelig,» sier Knot om lønnsøkninger. Men han ville ikke ha noe problem med at fagforeninger og arbeidsgivere gikk med på ytterligere lønnsøkninger av denne størrelsen senere i år. «Jeg ville vært bekymret hvis vi ser en stadig økende økning.» Så en lønns-prisspiral lurer, der folk har mye mer å bruke, begynner å bruke mer, og deretter oppmuntrer bedrifter til å heve prisene ytterligere.

Foreløpig føler ikke Knot at et slikt scenario kommer. «Inflasjonsfallet til 4,4 % skyldes hovedsakelig at energiprisene har falt den siste tiden.» Riktig for det, ifølge Knot, er inflasjonen enda høyere. «Og vi må ikke glemme at det også har bygget seg opp mye tapt kjøpekraft de siste årene. At det blir en kort periode hvor lønnsøkningene overgår inflasjonen er fullt mulig. Det vil også ta litt tid før inflasjonen stilner.

Ifølge Knot gjør den europeiske sentralbanken (ECB) innsats for å dempe inflasjonen ved å heve renten. Han forventer å se klare effekter i andre halvår i år, selv om han erkjenner at denne prognosen fortsatt er omgitt av usikkerhet.

Han gjentar sin oppfordring til regjeringen om å sikre at finanspolitikken ikke presser inflasjonen ytterligere. Knot er under inntrykk av at statsråd Sigrid Kaag (finans) er enig med ham på dette punktet, men budsjettet skal avtales av alle statsrådene samlet.