KNM Fridtjof Nansen på arkivbilde. (Foto: Jakob Ostheim/ Sjøforsvaret)

Forsvarskommisjonen beskriver på sine 350 sider forhold den forverrede sikkerhetssituasjonen og konkluderer videre med at Norges «eksepsjonelt sterke økonomiske posisjon» har en mulighet til å tilpasse seg dette. Forsvarsbudsjettet bør umiddelbart økes med tilsvarende 2,6 milliarder euro til investeringer i personell og ammunisjon. Ifølge komiteen må det legges til 3,4 milliarder euro hvert år de neste ti årene for å bli investert i blant annet utstyr.

Forsvarskomiteen
DE Forsvarskommisjonens ble opprettet av den norske regjeringen i desember 2021 for å undersøke sikkerhetssituasjonen i Norge og rundt om i verden. Utvalget ble bedt om å gi råd om norske forsvarspolitiske valg og å sette tilsvarende prioriteringer for å sikre norsk sikkerhet de neste ti til tjue årene.
Kommisjonen ble ledet av Knut Storberget, det politiske partiets tidligere justisminister Arbeiderpartiet.
Det var fjerde gang siden andre verdenskrig at det ble opprettet en forsvarskommisjon for å vurdere fremtiden til det norske forsvaret.

Kommisjonen legger stor vekt på den maritime sektoren, som spiller en sentral rolle i rådgivningen, og skriver at det trengs «en nasjonal maritim satsing». Dette går utover marinen alene: «En slik investering må adressere relevante kapasiteter til alle militære og alle domener. I tillegg vil det kreves forsterkninger og tilrettelegging fra andre relevante sektorer, industri og næringsliv.»

«De største kostnadene er knyttet til å bestemme seg for morgendagens marine. Det vil innebære fregatter, korvetter, minemottiltak og eventuelt andre typer standardfartøy eller flere sensorer og ubemannede kapasiteter som på sikt kan avlaste og erstatte tradisjonelle fartøyer.»

Nye fregatter
Forsvarskommisjonen beskriver at Norge ikke har nok skip til å operere i norske farvann, delta i NATOs flåteallianser og vedlikeholde fartøy. Sjøforsvaret har i dag fire fartøyer, etter senkingen av KNM-fregatten Helge Ingstad i november 2018.

Antall fregatter må økes, skriver Forsvarskommisjonen. I sine beregninger tok utvalget på seg seks nye fregatter.

Det antallet fartøyer samsvarer med det som ville vært i marinens planer, ifølge VG. I begynnelsen av mars ble det lekket at Sjøforsvaret sammen med en eller flere allierte ønsker å kjøpe seks nye fregatter og ikke lenger ønsker å modernisere dagens fire Fridtjof Nansen-klasse fregatter.

Dette er interessant for Nederland fordi samarbeidet med Tyskland innen nye luftvernfregatter ser ut til å ha stoppet opp. I slutten av mars annonserte utenriksminister Van der Maat en «Scandinavian Tour» i Representantenes hus for å søke samarbeid innen fregatter.

I slutten av mai vil Sjøforsvaret offentliggjøre planene.

Forsvarskommisjonen skriver også at beregningene er basert på «et kjøp av seks nye fregatter fra en større alliert nasjon». Ifølge utvalget skal det tas hensyn til en kostnadspost på 8,5 milliarder euro for de seks fartøyene, cirka 1,4 milliarder euro hver. Dette er litt mer enn de nederlandske, britiske og tyske fregattene som for tiden er under utvikling. Det skal bemerkes at disse nye norske fregattene er av en ny generasjon.

Type 212CD bestilt av Tyskland og Norge. (Foto: tkMS)

«Ubåter har blitt viktigere»
Norge erstatter aldrende Ula-klasse ubåter med den nye Type 212CD. Tyskland kjøper også ubåter av denne typen, designet og bygget av tyske tkMS. Forsvarskommisjonen skriver at fire ubåter ikke er nok: «Det er kjent at et så lavt antall, tatt i betraktning opplæring og vedlikehold, vil føre til begrenset tilgjengelighet av ubåter. Kostnadene per ubåt vil også være svært høye.»

Komiteen beregner også kostnaden for ytterligere to 212CD-er: «En tilleggsbestilling på ytterligere to ubåter er beregnet til ca. 25 milliarder kroner [2,13 miljard euro]med mer driftskostnader på ca 600 millioner kroner [51 miljoen euro] per år.»

Bakgrunnen for at utvalget anbefaler kjøp av ytterligere ubåter er at ubåtene ifølge forskerne har strategisk verdi for Norge og er avgjørende for en maritim satsing. Ifølge utvalget har ubåter blitt stadig viktigere «fordi satellitter og sensorer har gjort det mye vanskeligere å holde seg skjult på land, til sjøs eller i luften. Denne evnen er derfor så viktig at Forsvarskomiteen mener at innenfor rammen av økte maritime investeringer bør vurderes for å legge flere ubåter til bestillingen».

Diskusjon
Det er åpenbart ikke sikkert om Forsvarskommisjonens planer vil bli vedtatt. Når det gjelder komiteens leder Knut Storberget, fungerer rapporten også som et utgangspunkt for en nasjonal debatt om norsk forsvars fremtid: «Vi er i en ny sikkerhetssituasjon. Europa må ta mye mer ansvar for sin egen sikkerhet» Norges forsvarsevne er ikke egnet til denne utfordringen. Dette krever en nasjonal debatt om Norges forsvar for å sikre at vi investerer i det som betyr mest: vår fred og frihet.»

En tidligere versjon av denne artikkelen uttalte at den norske kommisjonen hadde vurdert et beløp på 2,1 milliarder euro per fregatt, men dette er feil. Det er rundt 1,4 milliarder per skip.

	Forfatter: Jaime Karremann Jaime er grunnleggeren av Marinechips.nl og har skrevet mer enn 1500 artikler om ulike marine-emner. I 2017 ga han ut sin sakprosabok I den dypeste hemmelighet fra og senere ubåtthriller spekkhogger. Før han begynte på denne siden på heltid, tilbrakte Jaime over 12 år i marinen, hovedsakelig i en sivil rolle. Jaime studerte kommunikasjon i Groningen.

kommentarer drevet av