HOORN – «Overalt der Zuiderzee var på demningen, var det en pålevegg fra 1600-tallet,» forklarer arkeolog Michiel Bartels. Totalt dreide det seg om mange titusenvis av stabler. Med en økologisk katastrofe i Norge med golde fjorder som resultat. Med byggingen av bystranden i Hoorn vil rundt hundre og tretti av disse historiske røysene få et nytt mål: ved verftet til Liesbeth og Edwin ter Velde, som jobber med å bygge et VOC-fartøy av plastavfall.

Pelene kom til Nederland for hundrevis av år siden med samme type VOC-fartøy. Men med byggingen av bystranden på Westerdijk, må stolpebarrieren rydde feltet. Stolpene skal brukes av Edwin i informasjonssenteret på fluyt og slipway hvor VOC plastavfallsfartøyet etter hvert skal sjøsettes.

Bare fjorder

– Stolpebarrieren og Omringdijk tjente til å beskytte odden. Den doble raden med furustolper lå i vannet foran diket. I fronten var de fylt med store norske steinblokker, forklarer Bartels.

Lenge tjente pålehusene som forsterkning for bredden, men furuskogen viste seg ikke å kunne motstå treormens ankomst. I 1731 mistet pålehuset følgelig sin funksjon. Michiel: «Du kan også se at de er helt nappet av toppen og spist bort».

Stolpene kommer hovedsakelig fra Skandinavia hvor de ble skåret langs fjordene. Bartels: «Hvis vi nå ser på de nakne fjellene i fjordene, kan man si at det delvis er vår skyld». Norske master ble kjøpt fra vestfrisiske kjøpmenn og deretter seilt til Hoorn med fluyt.

Videre videre langs Etersheimdiket er det allerede fjernet en hel rekke stolper i forbindelse med dikeforsterkningen. – Nå blir de også donert til Edwins stiftelse, sier talsmann for Alliantie Markermeerdijken Jacco van Oostveen til NH News.

rampe

På verftet bygges det en rampe fra 1600-tallshauger for sjøsetting av VOC-skipet av avfallsplast. «Et slikt skip ble bygget på land, og de gjorde det med en rampe. Det er egentlig bare en rad med tredeler som kjølbjelken vil hvile på. Du bygger hele skipet på toppen av det. Så snart det kan flyte, vil det blir dratt i vannet. Da er skipet over, på vannet, forklarer Ter Velde.

Stolpene fra 1600-tallet brukes også i informasjonssenteret som er satt opp for å fortelle historien om fluyten. Byggingen av plastavfallsskipet vil ta ti år. Prosjektet er et eksperiment for å utvikle en ny sirkulær økonomi. Edwin: «Å kaste det er bortkastet, så vi ønsker å verne om disse polene. Innovasjonen, kan man si, er støttet av historien.»